Norwegian Times

Sommernostalgi

2009-11-03T13:19:00.002+01:00

Jeg sitter på lesesalen på NTNU Dragvoll og har nettopp skrevet ferdig 2 av 5 rapporter i kognitiv psykologi. Rundt meg sitter Torun, Mari, Wenche, Kristin og så videre - alle sitter vi på samme lesesal, og alle liker vi felles pauser. Antall forelesninger i uka er ikke noe å skryte av, men timer på lesesalen derimot..! Universitetet er definitivt min greie.

Her kommer et lite utvalg av sommerens bilder som heldigvis ikke forsvant med harddisken min : )

Fine tider da - fine tider nå.

Music for the soul

2009-10-26T07:55:00.003+01:00

Snart kommer mac'en min tilbake. Uten det nevneverdige antallet bilder, dokumenter og musikk, men dog. Facebook har for øvrig fungert som en god venn og ekstern harddisk.

Kultur-impuls fikk det beste av meg, og har dratt meg på konsert... 6 ganger så langt i høst. Det kanskje mest minneverdige var da jeg var på en aldri så liten spasertur ved Nidarosdomen og fant ut at det skulle være konsert til ære for Snåsamannen et kvarter senere. Mye nydelig musikk der du.
I det siste har det vært Åge Aleksandersen, Aqua og Gåte. De to sistnevnte har begge fått meg til å tro at jeg aldri har vært med på noe lignende. Den første ble dermed eliminert av den andre, som jo var noe lignende, men begge var til å dø av - eller noe rundt der. Har vært UKA 09 i Trondheim i 3 uker nå - en 3 uker lang (tata) kulturfestival av og med studenter.

Trenger bare å påpeke hvor ufattelig spesielt Gåte var.

Og da var det gjort.
I den anledning vil jeg anbefale å åpne denne linken(som jeg ikke tror åpner en ny tab men heller tar dere bort fra denne siden), og forstå hva dere gikk glipp av.

"Bruremarsj frå Jämtland", mine damer og herrer.
http://www.youtube.com/watch?v=nhk1WXyQzHI

Tenketanken

2009-09-26T15:55:00.002+02:00

Universet(og/eller universitetet) jobber utvilsomt i min favør. Ingenting er som jeg hadde trodd det skulle bli; alt er mye, mye bedre. Ikke nødvendigvis fordi jeg har det så gøy, men fordi jeg lærer så mye. Hver dag er jeg en annen enn den jeg var dagen før. Jeg er jo ikke på vei til et bestemt mål, antar jeg. Veien er definitivt størstedelen av målet. Det er bare at når man er så klar over at man går på veien, da kan man jo ikke be om mer da?

Du store. Jeg sitter og skriver oppgave i filosofi, og ovenfor ser du bivirkningen...

Ny tid

2009-08-25T17:05:00.002+02:00

Jeg bor i en herlig leilighet midt i byen i Trondheim, som for øvrig er herlig i seg selv.

Jeg har en ødelagt hard-disk, og ikke så få færre bilder. Omfanget av det har ennå ikke gått fullstendig opp for meg, og sånn tror jeg det forblir for en liten tid. Det er så mye nytt, og så mye å tilpasses, at å sørge over tapte bilder blir litt i overkant.

Alt jeg ville for akkurat nå, var å fortelle at jeg lever, trives og virker. Nå skal jeg kjøpe gardiner. Senere skal jeg skrive om ting jeg tenker, ting jeg gjør, og ting jeg lærer. I dag hadde jeg filosofi for første gang; hvor herlig er det ikke å oppdage at det finnes et fag for sånne akkurat som meg?

Til neste gang!

Litt større sjel

2009-07-26T01:21:00.004+02:00

I dag vokste sjelen min litt.

Litt pga. aktivitetene jeg fylte tiden med, og litt pga. en samtale mellom meg og min høyt aktede onkel Arild.
Jeg vil ikke ta bort verdi fra samtalen ved å dele den med min lille verden på blogspot.no, men...

en betydningsfull dag
+ en betydningsfull samtale/monolog/dialog (alt ettersom du ser det)
+ lang tid siden forrige innlegg
= tid for et betydningsfullt innlegg

...

"Hei kjære onkel!

I dag er en sånn dag jeg lenge har lengtet etter. Jeg våknet, sent. Jeg hadde ingen planer, og laget heller ingen. I går plukket jeg 1 liter rips fra en busk i hagen til mamma. Jeg satte meg ned uten å være klar over hvor mange tanker jeg ikke hadde tenkt på lenge. Og når man plukker rips er det jo ikke stort annet man kan gjøre. Hvor nydelig det er å ikke ha noe å gjøre. Det er da man kan gjøre, tenke, synge og si alt man ikke kan gjøre når man har noe å gjøre. Jeg skjønte at det var lenge siden jeg hadde tenkt på Guds eksistens, og på min eksistens. I, på grunn av eller utenfor Hans eksistens, alt ettersom. Det er innmari berikende å tenke på sånt. Selv om det er frustrerende også, er det mer berikende enn å ikke tenke på det, og dermed sitte der ved ripsbusken fullstendig uten mål og mening annet enn å plukke 1 liter rips. Noe så kjedelig.

I dag, ja. I dag avsluttet jeg The Valkyries av Paulo Coelho, spilte piano, øvde på å knekke kodene på notearket til den nydeligste sangen jeg vet (som jeg skal sende deg hvis jeg får den som recording), snakket med tante Bente Kristin og familien (som var innom en tur), fikk tillatelse til å lese mailen fra deg til pappa som han hadde sitert så mange ganger i dag allerede, leste et nydelig avsnitt om meg selv, av deg hvis ord jeg akter så høyt, og sitter igjen etter en tilsynelatende uproduktiv dag med en følelse av å ha en litt større sjel (som Paulo Coelho ville beskrevet det).

Så jeg ville bare si takk for at du beriket dagen min med mange ord. Både de om meg, og de om livet og tankene dine. Pappa var redd noe skulle falle i feil jord, men jeg har ikke mange jorder, og det jeg har, har mye plass. Takk på vegne av mamma også. Du skal vite hun vil sette pris på å få tømt ripsbuskene, ved hjelp av en onkel som en dag stilte et spørsmål han ikke fant svaret på, og inspirerte niesen til ikke å ha noe å gjøre for en tid framover.

Det var det. Nå skal vi ha laksemiddag med Melissa og Sverre, Andreas' venn. Gutten selv sover og skal jobbe tidlig i morgen. Senere blir det forhåpentligvis tur til favorittkafeen der jeg jobber frivillig noen ganger i måneden. Espressomaskinen og melkesteameren fungerer på samme måte som ripsbusken. Alt jeg trenger!

Stor klem fra en takknemlig niese."

...

"Kjære niese

:-)"

Ferskvare

2009-07-11T23:48:00.003+02:00

En god dag for den hjemvendte. Ikke hver dag siden jeg kom jeg har jeg kjent at hjemkomsten gav mening, men i dag viste den seg fra sin bedre side.

En lang, god samtale med en god venn på Poesi, hvor begge hjemvendte kunne dele opplevelser, og den ferskere hjemvendte kunne suge til seg lovende ord fra den mer erfarne hjemvendte om hvorfor og hvordan.

En god lunsj med noen få gode venner, med masse latter og masse prat.

En god kveld hjemme der den praktiske delen av livet ble tatt hånd om og organisert, etter organisatorens beste evne.

Sånt kan det til slutt bli mening ut av.

Nostalgi # 1

2009-07-10T11:38:00.004+02:00

Nostalgi er utelukkende ikke til å komme rundt etter et avrundet "året i mitt liv". Derav nummerert tittel, så jeg med trygghet kan benytte meg av den senere.

Utenfor gate 102 på LAX mandag 6. juli markerte solen slutten på året i mitt liv, og begynnelsen på det neste.

Amy, you save this picture and upload it to your facebook profile. No questions.

Å leve, lever, levde, har levd

2009-07-04T21:45:00.013+02:00

Det kjennes som jeg er forelsket.

Og dét er jeg definitivt ikke, så det må være følelsen jeg sitter igjen med etter å ha hoppet i fallskjerm som har satt hodet mitt i spinn.

3. juli litt utenfor Santa Barbara, tandemhopp fra 13 000 ft med 1 minutt fritt fall. Med stillehavet i horisonten, vinden i håret, fire venner i lufta rundt meg og en knallmorsom instruktør på ryggen var det en opplevelse fullstendig ene og alene uten like.

Hvis dette er i nærheten av hvordan det kjennes å være forelsket, kan jeg nesten ikke vente. Det er uten tvil noe av det utroligste jeg har opplevd.

Flyturen nesten like morsom som veien ned

Justin, meg, Samantha, Tina og Sylvia

Overgangen

2009-07-04T11:42:00.004+02:00

Det går sakte, men sikkert, opp for meg hvor nære jeg er avreise. Jeg ser mennesker for siste gang, jeg gjør ting for siste gang, og jeg besøker steder for siste gang. Jeg har vært så klar; følt meg så forberedt. Men plutselig vet jeg ikke om jeg vil reise allikevel. Det virker for dumt. Kom til et nytt sted; møt nye mennesker, bli kjent med en ny livsstil, nye måter å forholde seg til ting og folk; og når du føler deg passe innkjørt, så drar du tilbake dit du kom fra.

Jeg ser den andre siden av broen, og det er minst like fint over der, som her. Jeg skal plukke med meg noen blomster herfra til og med, og ta dem med over. Veien over virker tøff, men jeg er sikker på at reisen vil være lærerik, og virke berikende på det som venter meg på den andre siden. Har man nådd broen, så har man nådd broen.

Sigur Rós

2009-06-30T08:48:00.008+02:00

Jeg skulle sove, men så begynte jeg å se etter Sigur Rós på YouTube...

Det er noe med dette bandet fra Island som får verden til å stå stille mens de spiller. Musikken får meg til å ville finne tilbake til naturen, til enkelheten. Kanskje Rosseau også likte Sigur Rós? Jeg aner ikke hva de synger om, men musikken deres gir meg mer enn noe jeg noen gang har hørt. Jeg bare er, mens jeg hører på de, og for akkurat da er det akkurat nok.

David og jeg var på konsert med dem i Oslo for 2 år siden, og det var utadæsjælopplevelse. Lyden, lyset og stage presence't var som tre i én.

De er det eneste bandet jeg kan sovne til. En solnedgang med musikken deres i ørene forsterker effekten av solnedgangen, mens sola på sin side forsterker musikken. Vinn-vinn.

Bare se på dem, de ser ut som de har funnet tilbake til naturen selv - eller alltid har vært der. Kanskje det er det som gjør dem så troverdige.

Sommerdag i Santa Barbara

2009-06-24T07:37:00.007+02:00

Det er sommer, det er sol, det var Father's Day, og de har sykkelutleie i Santa Barbara. Ingenting kunne gå galt - og ingenting gikk galt. Bortsett fra at jeg tapte alfabetleken, og at en gutt i skateparken vi passerte ødela skateboardet sitt.

Søndag morgen satte vi ut på den 1 1/2 times lange turen mot havnebyen på kysten litt nord for LA. Lunsj i Fillmore, is i Santa Barbara, og middag i Ventura på vei hjem, med sola på vei ned over havnen - der vi conveniently nok satt.

Med Mike og Murf i forsetet, og Amy, Minnie og meg bak, cruiset vi rundt strandpromenaden.

Det er ikke greit når man er 15 og umyndig...

1 uke og 6 dager!

Hume Lake

2009-06-21T07:46:00.006+02:00

Hvilken herlig måte å tilbringe sommerdagene!

Mr. og Mrs. Haendle, Carrie Haendle, Amy og jeg kjørte mot Hume Lake i Central California for én uke siden. Der oppe finnes tidenes kristne leirsted, med leir for high schoolers og junior highers hver eeeeeeneste uke heeeele sommeren. Josh Haendle og hans venn Tim hadde vært på leir, og ble værende for å bo på hytte der oppe i én uke til.

Ingen internettdekning. Ingen mobildekning. Ingen TV.
Mange bøker. Mange kortstokker. Innsjø, 3 miles i diameter.

Jeg kom meg som oftest opp før de fleste, for å ha litt morgenstund med gull i munn. Med stille vann, fiskere langs vannkanten, skog på alle andre kanter, og sola på vei opp på himmelen, var runden rundt innsjøen akkurat det jeg trengte.

Senere på morgenen tok vi ofte turen ned til vannkanten med bøker og kaffe, og med unntak av lunsj ble vi der gjerne hele dagen. Med god utsikt over vannaktivitetene, der båtleien florerte og rokunnskapene var få, nøt vi time etter time. På gressplenen vi befant oss på var også leir-romansene mellom deltakerne i full blomst, og det nøt vi på samme nivå.

Én dag besøkte vi noen heller store Sequoias

Etter middag var det familietur rundt innsjøen, ofte med milkshakebelønning for å veie opp for evt. tapte kalorier. Kveldene ellers ble brukt til spill og lesing, grilling og leking.

Idyll fra ende til annen...

Sommertur

2009-06-13T16:24:00.006+02:00

I dag reiser jeg med Amy og Amys venninne Carrie, og Carries familie, puh, til Hume Lake. Der har de en hytte vi skal bo på i en heeeeel uke. At været er bedritent for tiden, trenger ikke nødvendigvis spille så stor rolle.
For i bagasjen ligger

bøker
badetøy
joggesko

...og da tror jeg at jeg har alt jeg trenger.

Downtown LA

Snakkes om en uke!

Og vinneren er...

2009-06-11T22:17:00.004+02:00

Imponerende, Ruben. Imponerende!

Amy, mine damer og herrer.

Skal det være litt sommer med skyer på?

2009-06-11T02:56:00.008+02:00

Hun lever livet av seg for å leve mest mulig før hun reiser - om ca 3 1/2 uke - og allikevel går hun til sengs hver kveld uten å blogge fordi hun ikke vet hva hun skal blogge om. Dagene, for øvrig, er knall!

Dagene siden skolen sluttet har vært avslappende, lange, overskyete og noe uproduktive og uorganiserte. Det går i vennekvelder, bøker, Starbucks, synging og trening. Sett bort i fra det overskyete, er vel det meste som det jo skal være i ferien. Jeg savner litt av produktiviteten og organisertheten som omslutter skolehverdagen, men jeg er absolutt medgjørlig.

På fredag graduaterte (indeed) Amy, og det var seremoni på skolen.

Finn Amy

Finn Mike

Dr. Pelkey, sjef for the International Student Program, gikk på universitet i Sverige, så vi har selvsagt vært uadskillelige i år.

Flere taler, opprop, bilder og timer senere, var vi klare for lunsj i Glendale, på The Cheesecake Factory.

I dag tidlig hentet jeg den hjemoverreisende Martine i LA da hun kom med toget fra San Diego. Jeg hadde litt tid til overs før hun skulle komme vandrende med de mange koffertene, så jeg sørget for å gjøre meg bedre bekjent blant de høye bygningene i downtown, siden jeg har hele 3 uker igjen her, mener jeg. Da de mange og tunge koffertene ankom, med lille Martine på lasset, kjørte vi mot flyplassen. Vi spiste pannekaker og var på Starbucks, og så var det avgårde med henne. Og her sitter jeg, i stua i huset i Santa Clarita, og gleder meg over å kjenne at jeg synes hun er heldig. Det skal bli spennende å sitte på flyet hjemover, og begynne å se framover, heller enn bakover, som disse siste dagene fylles så mye med.

Men annet enn å fylles med bakovertitting, er det mye boktitting om dagen. Etter mange timer på Starbucks med Sylvia og Kelsey i går, ble jeg ferdig med "Sister of my Heart", og satte i gang med "Siddharta", av Herman Hesse. Den minner meg litt om Alkymisten, i hvordan den handler om noen som søker å komme dypere og nærmere meningen med livet. Siddharta vet alt om hva som er "riktig", men han føler fremdeles ikke at han opplever hvorfor det er riktig, og hvordan det viser seg i hans liv. Så vi får ta del i hans søken, og sånt liker jeg.

I kveld starter finalerundene i So You Think You Can Dance, så da vet dere hvor dere finner meg!
(Nei, ikke i Hollywood, foran TV'n da vel.)

Leksetid

2009-06-03T04:56:00.005+02:00

Det er uka for finals, i fleng. Det er da man må passe på å utnytte tiden godt.

Godt plassert ved bålplassen på baksiden av huset.
Med solnedgangen i horisonten,
og bailey's i glasset,
musikk i ørene
...og lekser.

Mens leksene for lengst har mistet sin avsmak.

Og så må dere bare høre denne sangen.

(kopier og lim inn i ny tab)
http://www.youtube.com/watch?v=RA-SGv6Z7Lo&feature=related

Identitet

2009-05-31T07:47:00.005+02:00

Utdrag fra undervisningen i developmental psychology her om dagen;

Identity achievement occurs when an individual has gone through an exploration of different identities and made a commitment to one.

Moratorium is the status of a person who is actively involved in exploring different identities, but has not made a commitment.

Foreclosure status is when a person has made a commitment without attempting identity exploration.

Identity diffusion occurs when there is neither an identity crisis or commitment.

Hvor er du?
Hvor vil du være?

21 and counting

2009-05-28T09:05:00.005+02:00

Baileys'en godstår seg i kjøleskapet, ballongene ligger fremdeles spredt rundt sengen på rommet, og brusboksene er enda ikke fjernet fra kjøkkenbenken. Jeg er 21 år, for flaten. Du store så mye større (og/eller eldre) 21 åringene var før.

Det var en dag ulik alle andre. Det ligger jo først og fremst bare i navnet; 25. mai. Det klinger så innmari godt.
Ellers var det også en herlig dag fordi jeg kunne spise presis hva jeg ville.

Martine og Erika var så snille å legge natten til Garza drive da de inntok LA for noen dager, på søndag kveld. Vi spiste på BJ's, og klarte neimen ikke å overtale den mindre hyggelige servitrisen om at 1 1/2 time til 21 årsdagen var nærme nok for en simpel drink. Vi sippet til sitronvannet, bet i sitronen, og nøt heller dét.

Igjen ble helligdagene lagt convenient nok til, så Memorial Day og jeg ble feiret sammen. Jeg ble vekket av mamma kl 6:30, tett etterfulgt av Ruth-Elaine og Marie. Jeg rakk akkurat å legge meg til igjen før jentene i huset kom stormende inn på rommet med én ballong, og rundt 20 til. Det bar rett til frokost der jeg nøt omelett, stekte poteter og pannekaker med mapel syrup. Med tiaraen på hodet og "BIRTHDAY GIRL" på t-skjorten fikk jeg all den oppmerksomheten jeg ikke har så særlig i mot.

En ekstra og kjært velkommen korøvelse var på morgenens agenda. Pedikyr likeså. Amy la stort sett opp hele dagen, og gjorde en utrolig god jobb. Korøvelsen var vel ikke hennes idé, men dere skjønner tegningen, ikke vel.

Mot ettermiddagen gjorde vi oss klare for å ta i mot gjester i huset. De kom, og de dro; 6 utrolig bra timer senere.
Jeg var litt nervøs, fordi jeg hadde invitert noen herfra og noen derfra, der mange ikke kjente hverandre. Så i tillegg til å bidra med pizza, is og brownies, en fabulous solnedgang som alltid, og bål ute da mørket falt på, dro vi i gang en del leker, og det kunne ikke endt i en bedre kveld.

Da alle var dratt hjem, og ryddingen var ferdig, og jeg skulle starte på jobb om 7 timer, var det kun én ting som manglet. Jeg har cravet og snakket om in'n'out milkshaken siden i fjor vår, og kun hatt den én eneste gang; i fjor vår. Tiden var inne, men snart ute, for en milkshake fra in'n'out. Jeg hadde ca 15 minutter igjen på å innta presis hva jeg ville, og jeg nektet å la sjansen gå til spille. Amy och jag.

Jeg skulle gjerne latt dere gå, men det er én ting til. Jeg jobbet med Sylvia i kveld, mens Christina hang med oss etter at hun var ferdig. Jeg kan ikke la være å vise dere hva vi driver med ved siden av å lage kaffe. Vi tre utgjør en livlig gjeng, og henger like mye utenfor the Kiosk som inni på kveldene når det verste studentrushet er over. Vi har mange venner, og i kveld var vår venn Bagel Boy, med venner, mer ivrige etter vannkrig med Christina, enn undervisning.
Rettelse; Hver mandag og onsdag kveld er vår venn Bagel Boy, med venner, mer ivrige etter henging ved The Kiosk, enn undervisning.

Kvelden ble avluttet som kvelder flest burde avsluttes. Varm asfalt, gode venner, stjernehimmel og jenteprat.

Eureka!

2009-05-24T09:24:00.003+02:00

I kveld hadde Jenny from Norway besøk av Jenny from Czeck. Hun kom hit rundt samme tid som meg, men ikke med hjemreisen klart i framtiden. Hun giftet seg med Landen i januar, og vet ikke om de noen gang kommer til å bo i Tsjekkia.

For meg som skal hjem til Europa om litt over 1 mnd, å snakke med noen som ikke vet om hun noen gang kommer til å bo der igjen, er det godt å se ting i perspektiv.

Jeg nyter denne siste tiden så veldig, fordi jeg vet det er siste tiden. Jeg har gode utsikter.

Hvem vil vel bytte bort dette uansett?

Sistering and singing

2009-05-23T02:10:00.009+02:00

Denne uken var jeg kanskje litt for opptatt med livet til å huske å leve.

Jeg sitter på plenen blant skolebygningene på COC, fredag formiddag. Det er ikke skoledag, men Kelsey og Sylvia var på jobb på CoffeeKiosk, og jeg hadde en ledig formiddag. Med mac i hånd og sommerkjolen på dro jeg til skolen for å henge med jentene og slappe av.
Det er en herlig dag. Brisen gjør det ikke bare levelig, men riktig komfortabelt i sola. Morgenen startet kl 5, da Kristina og jeg satte kursen mot LAX, for å se lillesøsteren videre på reisen i den store, lille verden. Jeg er så fascinert av alt hun har å fortelle fra reisen sin rundt jorden, her en ettermiddag ble vi sittende på gulvet i bokhandelen i timesvis. Det er utrolig hvor forskjellige erfaringer vi har, men allikevel forstår vi mer og mer av hverandre.
Nå står kun New York og London igjen på reisen, før hun vender nesen hjem. Den mentale reisen det må være å lære av, minnes ved, bearbeide, glede seg ved, gråte over og savne alt hun har opplevd, har vel kun såvidt begynt.

Uken som har gått var temmelig travel. Med kor-konsert, to innleveringer, jobb, søster på besøk, klasser osv, kan det være lett å glemme å puste mens man er så opptatt av å nyte. Men med en søster som ikke tillater meg å stresse over å ha besøk, kan det ikke gå dårlig. Hun tok mye vare på seg selv, hang med mine venner, tok i bruk fortauene og gangstiene, bokhandelen, butikkene, caramelatto'ene, var med med i kor og på jobb, og lå i sola.

Gettin' ready for some singin'

Time of my life...

Jeg antar at en kombinasjon av å glede seg over dagliglivets gjøremål, sammen med tid til overs, er noe jeg tror på. I "tid til overs" kan man jo...

...stå opp noen timer før man mååå opp
...eller ta seg ekstra god tid på vei dit man skal
...kanskje man noen ganger trenger å minne seg på å lese en bok bare for leselystens skyld
...man kan lære mye av å sitte på en kafé og bare være
...kanskje den fjellturen ikke hadde vært så dumt...

Man trenger jo ikke bare sitte stille og stirre framfor seg for å "gjøre ingenting". Jeg mener vel, som Kristina satte ord på for meg, at man best kan lære når man ikke nødvendigvis leter...

Sylvia, Tina og Muhammad. Tre grunner til at jeg triver på dette stedet.

Onkel Arild og jeg har mailet litt fram og tilbake i det siste, og han setter også fine ord på tanker.

"Dagliglivets gjøremål hindrer meg i å gjennomføre dypsindigheter. Men overfladisk livsglede er heller ikke å forakte. Det mener jeg virkelig. For det er i de små gleder den sanne livsglede har sin kilde. De store gleder er så befengt med tvil og manglende sammenheng, at de falmer før de modner. Men verdien av en god klem, en kroneis, en niese som deler en ærlig tanke, en fugl som synger en fin tone; Ubetalelig."

Men nå skal jeg reise meg, børste gresset fra kjolen, gå en tur til jenterommet, og vende nesen hjem. Det er ikke ferie helt enda. Psychology og sociology-finals om litt over en uke. Singing-finals om én uke. Du store, det gikk fort.

Vent på meg!

Først, for øvrig, skal Amy, Josh og jeg benytte oss av de øremerkede restaurant-pengene Mike og Murf etterlot seg da de dro på ferie til Pennsylvania. Vi sikter høyt, Hollywood here we come!

Bare fordi...

2009-05-17T08:33:00.007+02:00

Teksten nedenfor bergtok meg når jeg hørte den. Det er en sang, en utrolig fin sang, men jeg fant ingen fantastisk versjon av den på youtube.

Eric Whitacre, for øvrig, er en komponist som lager helt utrolig fin musikk. Vi synger en av sangene hans i koret vårt, og jeg har brukt denne lørdagskvelden på youtube for å høre mer av han. Jeg legger inn linken til én av sangene hans her, så gir jeg dere muligheten til å åpne en ny tab, og spille av Eric Whitacre's "Sleep" mens dere leser denne teksten .
(Ved å trykke på linken forsvinner denne siden. Det kan være bedre å kopiere adressen, og lime inn på en ny tab; http://www.youtube.com/watch?v=qhCS7etNEbU&feature=related.)

Hvorfor?

Bare fordi.

In Remembrance

Eleanor Daley

Do not stand at my grave and weep.
I am not there, I do not sleep
I am the thousand winds that blow,
I am the diamond glint on snow.
I am the sunlight-ripened grain,
I am the gentle morning rain.
And when you wake in the morning’s hush,
I am the sweet uplifting rush
of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry,
I am not there, I did not die.

Ukeslutt

2009-05-16T07:10:00.010+02:00

Det er fredag kveld. Rommet er ryddig, jeg er nydusjet, nattpysjen er på, og tennene er pusset. Jeg sitter med mac'en på fanget i senga, og hører på musikk...

Randomly plassert; men idyll i Yosemite

Husker dere hvordan jeg forrige uke beskrev den herlige torsdagen jeg hadde hatt?
Denne var like bra.
Det var tid for siste øvelse med jazzkoret, før den store vårkonserten på søndag. Er det ikke typisk hvordan man ikke lærer å sette pris på ting ordentlig, før man er ferdig? Vi er i utgangspunktet ferdig kl 22, men slapp tidlig, men ville ikke gå. Vi var en gjeng som var igjen etterpå og sang. Noen spilte piano, mens resten sang og harmoniserte.
Det er så herlig å være rundt så talentfulle folk, og det er så kult å ha gutter i koret også, som synger så sinnsykt bra. Og det er så bra at kor ikke har et stereotypt "enten er du jente, eller så går du i kirka"-preg her.
Da vi måtte ut fra bygningen kl 22, ble vi sittende utenfor i kveldsvarmen. Vi sang mest, og pratet litt. Noen kan starte å nynne på en sang, flere slenger seg på, og til slutt har vi en 4-stemt versjon av "Mary had a little lamb".
Jeg gleder meg sånn til søndag...

I dag kjørte jeg til Santa Monica for å møte Sandra og Melissa, som er på besøk fra New York. De hadde et heller uheldig møte med solen i går, til tross for stadig påføring av SPF 30. Vi fant derfor ut at det var en god dag for Hollywood, så sånn gikk det. Vi så skiltet, vi så stjernene, vi så Kodak Theatre, vi så Graumanns Theatre. Samme regla. Deretter satte vi oss på et frozen yoghurt place, og satt der resten av de 3 timene vi tilbrakte i underholdningshovedstaden. Jentene har så mye spennende å fortelle fra sine måneder der oppe... like underholdende dét.
Jeg liker virkelig de jentene. Jeg visste jo allerede det om hun ene, men hun andre møtte jeg først i dag. Bortsett fra at hun også så ut som en hummer, var hun veldig behagelig å henge med (hummerfaktoren var mer et bra bidrag heller enn et hinder, når jeg tenker meg om)!

Ellers begynner jeg å kjenne at vedmodigheten over snart å skulle dra, sniker seg innpå gleden over snart å skulle hjem.
Vil ikke si at jeg ikke har nytt tiden her godt, eller ikke har innsett hvor bra jeg har det, men allikevel vil jeg gjenta at det er typisk hvordan man ikke lærer å sette ordentlig pris på noe, før det er over.

Jeg liker så godt at det er varmt her

og jeg liker så godt å gå på skolen her

og jeg liker så godt å bruke tid for meg selv her

og jeg liker så godt alle musikktilbudene her

og jeg liker så godt familien her

og jeg liker så godt roen jeg har her

og jeg liker så godt de menneskene jeg bruker tid med her

Så jeg må sørge for å nyte den siste tiden jeg har.
Jeg er kjempeglad jeg skal hjem - og synes det er kjemperart at året snart er over, og jeg igjen skal inn i en ny epoke av livet.

I guess that's how it's gotta be...

CoffeeKiosk

Yosemite 8.-11. mai

2009-05-12T05:42:00.018+02:00

Text from "I Hope You Dance - journal"
Mark D. Sanders & Tia Sillers

"Let's talk about mountains.
You start climbing one, you toil, you sweat, you finally reach the top,
and what do you get?
Well, along with a sense of accomplishment, of peace, of a job well done,
along with the satisfaction of doing what you set out to do...
you get a great view of the next mountain.
Looming. Challenging.
Calling your name.

But wait!

Don't feel like you have to take on that next mountain yet.
Let's dwell on this one for a while.
Lay there with your hands stretched out behind your head.
Watch the clouds running across the sky and tell yourself you're on top of the world, because in a sense you are.
Just be for now, for you.
Then, when you're ready... pick yourself up, dust yourself off, put that pack on your back, and start climbing down. One foot in front of the other, that's all you can do.
This walk never ends, you know. There's always another mountain.
That's what makes life thrilling, and you breathless.

There are days, there are times, when you feel like you've walked so far,
when the voice inside you is complaining that it's all uphill, that it always will be.
And then, after all that, way beyond your blue horizon,
you see the biggest mountains you've ever seen, and you think,
"I can't do that."

Well, I hope you always have somebody who tells you that you can.
Like I'm telling you now."

Tid for tur

2009-05-08T08:25:00.008+02:00

Torsdag kveld - vi er pakket og klare. Også klare for noen få timers søvn før vi setter oss i bilen for å besøke det vi faktisk er klare for; Yosemite nasjonalpark.

Fredag til mandag på hotelltur med familien. Vi skal vandre i fjellet. Vi skal slappe av. Jeg skal lese bok. Vi skal gjøre lekser. Jeg skal forhåpentligvis bade. Jeg skal ta bilder. Jeg gleder meg. Det gjør forsåvidt vi også.

Dagen i dag har vært veldig god.
Jeg nyter å klare å stå opp unødvendig tidlig, og sto opp kl 7 i dag for å ha litt ekstra tid før skolen, som faktisk startet kl 11:30, men jeg var på spinning igjen før det. En god morgenstund setter standarden for resten av dagen, så det er viktig å starte godt.
Jeg hadde vokalundervisning, der jeg gjorde klar for en opptreden i en annen musikklasse senere på ettermiddagen. Innimellom var det sosiologi.
Jeg opptrådte for musikklassen min på rundt 40 stk med "L'ho perduta, me meschina!" fra Figaros Bryllup av Mozart. Opera har aldri vært en favoritt på lista, men jeg lærer mye spennende, og gleder meg over å utvide horisonten sånn musikalsk sett. Spennende å kunne opptre med det i en heller ufarlig setting.
Henging i CoffeeKiosk er en av torsdagenes mange gleder, pga lange pauser mellom de forskjellige klassene, som strekker seg fra 11:30 am til 10:00 pm. Før siste klasse for dagen, som er jazzkor, fikk jeg i meg 2 shots med espresso og en kopp kaffe, så koret var morsommere enn noen gang. Kaffe begynner å bli min greie, og musikk er definitivt min greie!

Jeg har ikke så mange dypere tanker enn det å dele i dag. Det er mangfold av de i hodet mitt, men de er så ukonkluderte og vage at jeg velger å dele med dere mer håndfast, mindre lærerikt, mer forutsigbart materiale; min torsdag.

Ha en herlig helg, vi snakkes til uken!

Morgenstund

2009-05-06T15:43:00.003+02:00

Jeg våknet i tide til soloppgangen denne morgenen, dro på meg første buksa jeg så, og gikk en morgentur i nabolaget.
Klokken er fremdeles bare 6:50, mens skolen ikke starter før kl 8. Nå skal jeg spise litt havregryn, hoppe i dusjen og deretter gå til psykologi og kor - etter kor.

Det er så varmt om dagen, at CoffeeKiosk overopphetes til tider. For å unngå at døren til stadighet åpnes og slipper inn mer overveldenhet, foreslo noen at vi bruker vinduet der vi tar bestillinger i stedet.

Ikke dumt. "You know you're not obese when..."

Fortsatt god morgen for meg, kveld for dere hjemme. Har vi ikke annet å feire, kan vi jo saktens feire at det er 2 mnd til jeg kommer hjem i dag.

Tid for avkobling

2009-05-02T23:37:00.006+02:00

Selv om svineinfluensaen råder nyhetsbildet, virker det som hverdagen går ganske rolig og typisk for seg her i California. I hvert fall min hverdag. Jenta har ikke sett et eneste munnbind.

Det er lørdag, og klokken er 2:39 pm. Dagen er fullstendig til min disposisjon, og det liker vi. I utgangspunktet er ikke bare i dag, men hver dag lagt opp til min egen disposisjon, men det er alt jeg har gitt tillatelse til å ta disposisjon over tiden min, jeg ikke alltid klapper meg på skulderen over.

Hvorfor fortelle sjefen at all tid som ikke er skoletid, er available arbeidstid?
Hvorfor legge opp semesteret sånn at jeg har noe å gjøre stort sett hver ettermiddag?
Hvorfor registrere meg for enda en klasse, fordi jeg jo ikke har noe scheduled på den tiden på den dagen?
Hvorfor organisere meg selv med 5 forskjellige aktiviteter, som hver for seg ikke trenger å ta så mye tid, men som alle er SÅ interessant og lærerike, men som dermed resulterer i at jeg ikke har tid til å legge ekstra flid i noen av dem?

Denne dagen, for øvrig, er min, min og min.
Jeg startet opp i dag tidlig med en tur til frisøren for å piffe opp highlights'ene. Hun var ganske betraktelig sen, og kom på jobb 35 minutter etter min planlagte time. Hva gjør for øvrig det, når jeg har hele dagen til min disposisjon, og jeg i tillegg hadde med meg min beste venn for tiden(Boka "How Starbucks Saved My Life")?

På veien hjem var jeg innom World Market(knekkebrød sa jinta), Walmart og Target, som alle slet meg fullstendig ut, før jeg la meg i sola utenfor huset vårt og leste sosiologi.

Det er utrolig hvordan sosiologi og psykologi kan fascinere meg fra å sovne mens jeg ligger på et teppe i sola, og leser (kaffen jeg hadde tidligere kan være en medvirkene faktor). Å lære om psykologiens bidrag til å forklare mye av menneskers oppførsel med et perspektiv "innenfra", sett sammen med sosiologiens bidrag til å forklare mye av menneskers oppførsel sett fra et sosialt perspektiv, er så utrolig interessant og motiverende!

Fra et fag til et annet;
vi hadde enda en korfestival i går kveld. 7 kor fra forskjellige community colleges kom sammen for å lage musikk.

Ah... 10 minutters forsøk på å laste opp videoklipp av sangene våre mislyktes. Det er verdt 10 minutter til, så gi ikke opp håpet, men de kommer ikke akkurat nå. Jeg vil jo ikke ha en fridag for å kunne sitte på kjøkkenet med datan på fanget hele dagen.

Tur i nabolaget venter. Deretter tror jeg at jeg skal finne godstolen på Starbucks og innvie en ny bok. Det ritualet kan ta litt tid. En bok jeg for eksempel ikke inspireres nok av til engang å blogge om det, er ikke en bok jeg vil bruke dyrebar tid på. Frisøren i dag tidlig brukte jo så lang tid på å komme seg dit, jeg avsluttet forsyne meg "How Starbucks Saved My Life"... Nå ga Melissa meg for øvrig en god idé, helt uten å være klar over det selv, naturligvis.

I tradisjon Melissa, spør jeg følgende:
Hvilken bok kan eventuelle anbefale, som inspirerte eventuelle helt opp til ørene?

Dagens frisørbesøk fikk orden på sauen.

Veien til Ithaka

2009-05-02T00:45:00.008+02:00

Jeg leste følgende dikt som introduksjon til en av mine yndlingsbøker, av Paulo Coelho; en av mine yndlingsforfattere.

Ithaca

When you set out on your journey to Ithaca,
pray that the road is long,

full of adventure, full of knowledge.

The Lestrygonians and the Cyclops,

the angry Poseidon -- do not fear them:

You will never find such as these on your path,

if your thoughts remain lofty, if a fine

emotion touches your spirit and your body.

The Lestrygonians and the Cyclops,

the fierce Poseidon you will never encounter,

if you do not carry them within your soul,

if your soul does not set them up before you.

Pray that the road is long.

That the summer mornings are many, when,

with such pleasure, with such joy

you will enter ports seen for the first time;

stop at Phoenician markets,

and purchase fine merchandise,

mother-of-pearl and coral, amber and ebony,

and sensual perfumes of all kinds,

as many sensual perfumes as you can;

visit many Egyptian cities,

to learn and learn from scholars.

Always keep Ithaca in your mind.

To arrive there is your ultimate goal.

But do not hurry the voyage at all.

It is better to let it last for many years;

and to anchor at the island when you are old,

rich with all you have gained on the way,

not expecting that Ithaca will offer you riches.

Ithaca has given you the beautiful voyage.

Without her you would have never set out on the road.

She has nothing more to give you.

And if you find her poor, Ithaca has not deceived you.

Wise as you have become, with so much experience,

you must already have understood what Ithacas mean.
Constantine P. Cavafy(1911)

For målet er meningsløst uten veien til målet.

"Latter, so-ol og saaang!"

2009-04-29T07:05:00.008+02:00

Warning: Jeg blogger og ser på American Idol på samme tid. All form for fokus og relevans står derfor i fare for å være fraværende.

1:
Jeg har klippet håret. Jeg har klippet håret kort.
I utgangspunktet ville jeg ha det til skuldrene, som sist. Da skuldrene var nådd, innså jeg at erfaringen viser betraktelige tidsrom mellom hvert frisørbesøk. Så for å gjøre opp for det, foreslo jeg "another inch", så det slapp å bli så langt før neste gang jeg kommer meg dit.

Jeg kan gå for en sau, men også for en nyfrisert Jenny. Jeg tror ikke det er så ille, men det er sannelig nytt.

2:
Hannah og Ingerid har gitt meg 2 utrolig gode uker. På ukedagene tar de for seg LA fullstendig på egenhånd, mens jeg kommer med i helgene. De har reist lenge nå, og blitt gode på det. De organiserer seg selv, og finner fram. Søndag var vi med Nigel, deres irske vert, til huset til en producer som var på ferie, så house-watcheren inviterte til barbeque. Med idyllisk utsikt fra balkongen over en liten innsjø omringet av palmer, med solen på vei nei i horisonten, satt vi i mange timer og lærte om alt fra musikk- og filmindustri til irske tradisjoner, og irskens ikke lenger fullt så hemmelige glede over å ha to nydelige jenter i huset. Kjente at livet byr på mye idyll, og humor.

Før solen forsvant fullstendig tok jentene og jeg turen gjennom Hollywood, til Sunset Boulevard og Beverly Hills.

Kan'te rese fra LA uten bilde ta Beverly Hills-skiltet da...

Dagen derpå var siste dagen jeg fikk med jentene for denne gang. Den ble tilbragt på ypperlig vis!
Nigel jobber i Dreamworks som technical director, og inviterte oss til filmkveld på Dreamworks Animations Studios. Hver mandag arrangeres det filmkveld for ansatte, og denne gangen var det Universals "Fast and the Furious" som ble vist(/latterliggjort) av filmfreakene. Selv ser jeg bare på filmen, og så er den ferdig. Filmskaperne analyserer produktet, og veien dit, og da var tydeligvis ikke denne et mesterverk. Eller kanskje den bare var et morsomt mesterverk?
Uvisst. Jeg så jo bare på filmen stakkars... Etterpå fikk vi en liten omvisning på området, som visselig virker som en drøm å arbeide på. Alt tilrettelagt for å stimulere kreativitet og trivsel!

Fikk til og med en liten prøvesmak på Shrek 4 og en ny film de lager fra Norge om drager!

Shallow little girl... I feel so special!

3:
Denne tirsdagskvelden har gått med til korfestival med junior highs, high schools og colleges fra området, arrangert i Grace Baptist Church - kirka "mi". Om kortimene våre er episke, kan dere se for dere kvelden.

"Norwegian enjoys the California sun"

2009-04-25T02:43:00.010+02:00

Denne uken har jeg fått mye oppmerksomhet fordi jeg er "the Norwegian who enjoys the California sun". Ei jente i koret skriver for skoleavisa som kommer ut én gang i uka, og skrev for noen uker siden en artikkel om meg. På tirsdag ble den nye utgaven av The Canyon Call utgitt, med en smilende Jenny øverst i høyre hjørne. Snu avisen, BAM, et enda større bilde av en smilende Jenny.

Artikkelen gir følgende inntrykk av meg:

I LOVE LA!
I think every Norwegian sees me as the coolest person in the world, because I'm in LA.
I think of LA as the center of the world.
I think Norwegian guys are cowards, but I still think the Californian guys need to take it easy.

Åh, for en (av stadig mangel på norske ord) humbling uke dette har vært.
Noen nevner at de ikke synes det virket helt som meg. Noen bare spør meg hva jeg syns om det. Noen la ikke engang merke til "super excited foreigner" stempelet jeg mener jeg fikk. Noen syntes bare jeg var søt.

Til de fleste bare smiler jeg, og ler når de nevner artikkelen, men til folk jeg faktisk bryr meg om hva synes, tar jeg meg tid til en liten samtale over artikkelen. Sosiologilæreren min ropte opp "Jenny - our Star", i timen på torsdag, og brukte samtidig anledningen til å oppfordre alle som ikke allerede hadde lest artikkelen, til å gjøre det.

Oh joy.

Uken for øvrig har vært forholdsvis rolig og fin.
Mindre jobbing enn vanlig - mer tid til lekser, kontakt hjem, solnedganger, bøker, turer i nabolaget, familien osv.

I skrivende stund kommer jeg fra skolen der dette semesterets COC Dance Company hadde sin vårforestilling. Jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive det best.

Det var episk.
Minst.

Det var fantastisk musikk, det var utrolig talent, og det var omringet av en så stemningsfull atmosfære. Hvis vi var like bra forrige semester gikk jeg glipp av noe, og jeg oppdager med glede at mange mener vi var det.

Jeg var allerede i et spesielt mood i dag, etter å ha brukt flere timer på Starbucks, begravet i boka "How Starbucks Saved My Life" av Michael Gates Gill. Jeg leser den som en del av en oppgave i sosiologi, men nyter den som jeg nyter Paulo Coelhos bøker. Stemningen jeg settes i av gode bøker, er vanskelig å forklare, men i et tappert forsøk får det meg til å skjønne at det er så mye jeg kan lære. Og jeg ønsker å lære om alt! Og disse dagligdagse forfatterne har lært så mye gjennom dagligdagse opplevelser, gjennom å ha et åpent hjerte og åpent sinn. Gud skapte oss jo ikke med evnen til å søke dypt og vidt, uten å ha overraskelser for oss i det dype og det vide... Overraskelser om oss selv? Og Han? Om mennesker og relasjoner mellom mennesker. Hva, hvorfor og hvordan? Og det er ikke fiksjon, det er dagligdagse tanker tatt ut fra dagligdagse hoder. Og jeg har også et hode! Gjennom innblikk i andres hoder, helst med en kopp kaffe eller te i hånd, Sigur Ros i øret eller solnedgang i horisonten, blir jeg så motivert til å utforske høyder, dybder og bredder med mitt eget hode. Kan de, kan jeg!

Helgekos

2009-04-20T04:50:00.007+02:00

HEI IGJEN!

En deilig helg er over, og en ny uke er i oppstartsfasen.

Torsdag hentet Sylvia og jeg Hannah og Ingerid på LAX da de kom fra Fiji. Her er de med Amy, klare for å sove etter en 43 timer lang 17. april. De bor i Glendale, og vi koser oss sammen når det er tid.

Fredag var vi på kamp på Dodger Stadium. 45 000 tilskuere, seier til Dodgers og fantastisk stemning var det ikke vanskelig å storkose seg for fellesskaplige Jenny.

"Seriously, I'm in the line for the bathroom!"

Lørdag var det strandvær, så jentene og jeg dro til Santa Monica. På kvelden var det på tide å sjekke ut nattlivet i Hollywood. Ble ikke så lenge på utestedene. Mye tvilsom dansing vi helst ikke vil vedkjenne oss, for å si det fint, men hadde det kos med å vandre rundt på Walk of Fame og hilse på stjernene!

Hannah med Santa Monica Pier i bakgrunnen

Hvitost/brunost

Søndag var en ny dag på stranden, denne gangen med Alvaro på slepet. Venice Beach fikk besøk i dag, av masse folk og god stemning. Vannet er på langt nær noe vi velger å bruke kvalitetstid med, Mjøsa på sommern er boblebad i forhold til Stillehavet.

Sommern på Hamar er dessuten ikke mulig å sammenligne med noe på jord...

Welcome to Dodgertown!

2009-04-17T23:24:00.006+02:00

Utstyret er kjøpt.
Billettene er på plass.
Kameraet er på lading.

Stemningen er til å ta og føle på, for i kveld skal vi på kamp mellom LA Dodgers og Colorado Rockies!

Kirka arrangerer Father-Daughter-Dodger-night på Dodger Stadium. Mike har ikke bare åpnet favnen for Amy og Minnie, men også for meg :)

På Walmart fant vi alt vi trengte. Jeg er klar med LA-caps, Amy og Jackie med matchende Dodger-baseball shirts. Look out!

Andre gode nyheter fra The Golden State er at Hannah og Ingerid ankom LA i går. Da man først hadde fått øye på dem under de gigantiske reisesekkene, var de temmelig iøynefallende. Nærmere.... mørkhudete kommer du ikke! Introduksjonen til alle vennene mine her lød som følger; "Hey, you have to meet my Norwegian friends! This is Ingerid and this is Hannah. They just came from Fiji, CAN YOU TELL?"

I morgen tenker vi oss til stranda på Santa Monica, før vi håper å komme oss til Hollywood på kvelden for å sjekke ut noen spennende utesteder. Jeg skal sjekke ut nettsteder i kveld som kan fortelle hvor kjendisfestene holder til. Hannah var spesielt interessert i å sjekke ut Zac Efron, så vi får se hvor langt vi kommer med det.

Til sist, men ikke minst. Melissa har bursdag i dag, 23 år! Hvis ikke bloggen hennes allerede er sjekket ut, så gjør det NÅ. Jeg snakket med henne, Andreas og mamma i dag tidlig. For første gang på rundt 3 måneder, så det var godt på tide. Herlig å snakke med dem igjen, og jeg gleder meg mer og mer til å komme hjem :)

Kveldshilsen

2009-04-14T05:58:00.005+02:00

Jeg sa bloggingen kom til å ta seg opp...

I dag var det tilbake på skolen etter Spring Break, og dagen gikk som mandager ofte gjør. Psykologi, og kor. I korene begynner vi virkelig å kunne musikken vår nå, og du store så mye fine sanger vi synger. Det er rent episk å være i timen. Hver gang jeg forlater klassen kjenner jeg meg berørt helt inn til hjerteroten!

Hver mandag og onsdag innimellom de to korene vi lunsj sammen med andre choir-freaks. Vi sitter ofte utenfor kafeteriaen på skolen der de har Subway, italiensk, mexikansk og asiatisk mat. Amy og jeg ser stor glede i å beholde lommeboka i samme tykkelse, så vi har med mye spennende lunsj hjemmefra i stedet. Dessuten er Amy "vegan", så hun er noe innmari vanskelig å fóre!

Da siste kor-økt var over, var jeg klar for å reise hjem for å lese sosiologi, mens Amy måtte på jobb. Hun hadde ikke samme episke opplevelse som meg i dag, og var litt nedfor og sliten. Hun gikk så langt ned til å begynne å anta at de sikkert kom til å sparke henne fra jobben også... Døren til rommet gikk igjen og dro oss opp fra veien til avgrunnen, og det var Josh som kom inn i rommet på overraskelsesbesøk. Josh er Amys kjæreste siden begynnelsen av desember, og en veldig god venn! Amys ansikt gikk fra beyond nedfor til utrolig lettelse, og glede, på få sekunder, og ikke lenge etter var de i hverandres armer. Da jeg fortalte han om hvor stor forvandligen var da han kom inn i rommet, sa han: "Well, I figured she might be a little down today, so I just wanted to come and say hi.." Josh har ikke engang klasser på mandager, og han kom kun for å se henne og følge henne til bilen.

Gutten gjør alt riktig!

I kveld tok Mike familien med til alles favoritt-spisested; Stonefire Grill, på middag. En veldig koselig overraskelse på en mandag ettermiddag. Det er mye latter når alle er samlet... Vi brainstormet også hva vi vil bruke tilbakebetalingen av skatten på, og vi sto tilslutt mellom helgebesøk til Disneyland på hotell, eller hotelltur til Yosemite nasjonalpark. Valget falt på Yosemite, og her ser dere litt av hvorfor:

Og disse menneskene, skal jeg si dere, er langt fra noen hvemsomhelster.

I morgen åpner jeg på jobben, så da starter jeg 6:30. Trakte kaffe, skjære opp bagels, gjøre klar bakverk og smile trøtt til morgenfuglene som trenger kaffe før en ny skoledag - enten det skulle være staff eller students. Det er en god jobb...

God natt alle, ses snart!

Påskedag

2009-04-12T22:31:00.010+02:00

Det er Easter Day, og siste dag av Spring Break. I går hadde vi koselig familiemiddag, med sola på vei ned horisonten gjennom kjøkkenvinduet.

I dag tidlig sto vi opp kl. 3:30 for å kjøre guttene til flyplassen. Ikke at flyet dems dro så tidlig, men kl. 6:30 var det duket for Sunrise service i kirkas utendørs amfiteater, og den går vi helst ikke glipp av... Feiring av oppstandelsen under de sekund-gamle solstrålene var stort, med lovsang og tale, kaffe, hettegensere og tepper. He is risen indeed!

Senere var det duket for påskegudstjeneste, med finstasen på i en stappfull sal som rommer 2300. Ellers laget Amy og Murf deilig påskemiddag til oss, og i kveld er det filmtid. Vi skal se Slumdog Millionaire, endelig!

I morgen starter skolen igjen, og det tror jeg kommer til å bli bare fint. Det ville jeg ikke sagt i går, men i dag ble jeg ferdig med psykologioppgaven, så jeg er klar. Jeg har snakket med sjefen på CoffeeKiosk, og han skal gi meg vakter litt bedre fordelt utover uken, så jeg slipper de fulle ukene jeg hadde før påske. Dro hjemmefra på mandag morgen kl 6:30, og følte ikke at jeg kom hjem før torsdag kveld kl 10:30, og endelig kunne begynne å se på lekser. Nå får jeg mer fritid i uka, og heller et skift i helga i stedet for hver ettermiddag ellers. Jeg liker for all del å jobbe, jeg har jo verdens beste jobb der på CoffeeKiosk, men jeg trenger jo litt tid til solnedganger og familiemiddager og stille stunder...

Nytt kamera - nye muligheter!

2009-04-12T03:02:00.005+02:00

I og med at kameraet mitt, av grunner allerede nevnt i Eirik sin blogg, er ødelagt, og jeg plutselig fant meg i besittelse av det riktige beløpet et nytt kamera krever, dro jeg i dag til Best Buy med Amy, Ruben og Øyvind for å kjøpe et nytt.

Ruben og Øyvind har gjestet her siden torsdag, da jeg og Minnie plukket de opp på Union Station da de kom tilbake fra Mexico etter å ha besøkt Martine noen dager. Før det var de to, Eirik og meg selv på tur gjennom store deler av vestkysten, og det kan dere lese mer om på både Eirik og Ruben sine blogger.

Så jeg har fått nytt kamera! En/et vakker/-t Canon Powershot SD 790 IS. Og, jeg er hekta på Melissas blogg. Disse siste dagene av Spring Break skulle handle om lekser, men hver gang jeg åpner Firefoz klarer jeg ikke unngå å klikke på snarveien til Lemissa som alltid byr på nye oppdateringer. Og det er det jeg anser som en så godt som åpen dør til en ny og bedre bloggehverdag for meg selv også. På mitt språk betyr det i hvert fall det. For det er så mye mer dere kunne visst om som dere ikke vet om fordi jeg ikke forteller eller viser noe av det.

Så vi får se om lykken snur!

Men da sier vi det sånn for akkurat nå:)

Vinterferieslutt

2009-02-09T06:29:00.007+01:00

Se, jeg er da ikke så treig med oppdateringene mine...

Det er søndag kveld, jeg kom tilbake til LA for 3 uker siden, og jeg gjør meg klar for første skoledag i morgen. Den lengste vinterferien jeg noen gang har hatt er over, og jeg er ikke det minste lei meg. Dagen i morgen begynner med psykologi, for så å fortsette med Women's choir. Deretter Chamber Singers Choir, og så er den skoledagen over. Mandager og onsdager ser helt like ut. Tirsdager og torsdager er litt mer teoretiske, med både sosiologi og political science, i tillegg til individuelle sangtimer, og en masterclass i sang. Det blir mye sang, og jeg gleder meg veldig!

Tiden etter at jeg kom tilbake fra Norge har vært litt ambivalent. De første dagene var tøffe, spesielt siden jeg hadde lite å gjøre, og kjente på ensomheten etter 1 måned tettpakket med mennesker på alle kanter. Her var alle travelt opptatt med jobb og andre aktiviteter, mens jeg ikke hadde noe særlig til liv siden skolen hadde ferie, og jeg ikke var i gang med jobb. Det ble mye tid til meg selv hjemme, noe jeg er særdeles uvant med. Med andre ord; en veldig god lærepenge! Forrige semester gikk så enkelt og greit for seg at jeg lurer på om jeg i det hele tatt fikk livsvisdom ut av det overhodet. Dette semesteret har startet bra, med prøvelser både i forhold til mennesker rundt meg, og utfordringer i forhold til å organisere dagene, og leve for annet enn venner og aktiviteter. Jeg har begynt å bake, jeg leser masse i bøker(Bibelen og Twilight gode favoritter), jeg går turer, holder kontakten med Norge, lager mat og inviterer folk over, dekorerer rommet, tenner mye stearinlys, ser filmer osv. Jeg har alltid hatt en eller flere planer for dagen foran meg før, men nå ser jeg mer og mer det gode i å ha en dag helt uten planer. Det er litt skremmende, men veldig bra for meg, og alle.
Så sånn går bl.a. dagene. Men i morgen synges en annen sang, da skolen som sagt starter og gjør hverdagen noe mer hektisk.

Prøvde meg på kringle; den ble ganske fin!

Forrige søndag var det Super Bowl, og jeg fikk ta del i en stor amerikansk dag. En gjeng fra college group i kirka dro hjem til en kamerat, spiste mat og så kamp. Det var seriefinalen i football-ligaen, så siste kampen for i år. Bra kamp, og bra stemning. Senere dro de fleste av oss hjem til meg, spilte spill og hadde mye moro. Murf(mor) bakte cookies, mens Mike(far) og jentene var med på leken.

Jeg har flere gode venner på jobben(CoffeeKiosk), og vi var noen som bestemte oss for å dra til Hollywood fredag kveld for å sjekke bylivet. Sylvia, Tina, Alvaro, en annen internasjonal student fra Chile, og jeg tok turen fredag kveld, med meg bak rattet. Jeg bor ca 30 min unna underholdningshovedstaden, og prøver å benytte meg av den når jeg kan. Vi kom forbi et sted med mye folk, og en vakt kunne fortelle oss at Justin Timberlake akkurat hadde gått inn. Jeg prøvde å dra fram norsk-aksenten og smigre vaktene, men den var neimen ikke så lett å finne fram til etter måneder med trening på å fjerne'n. Jeg tror jeg skal jobbe litt på'n. Vi gikk uansett videre, og fant et sted ved Kodak Theatre på Hollywood boulevard kalt DV8. Ligger sentralt midt på Walk of Fame, så merket at det var en mengde turister på stedet. I køen møtte jeg blant annet 3 nordmenn. Gjensynsgleden var stor! Vi hadde en knall kveld, og var hjemme rundt...halv fem...

Ellers står det meste bra til her i huset. Lillesøs Melanie har skadet skulderen i en basketballkamp, og har mye vondt. Mike har brukt kvelden ved harpen, Murf laget middag til oss, jeg har oppdatert det meste ved mac'en min stort sett hele kveld, mens Amy har vært på et møte i kirka. Ute regner det, og det har det gjort siden torsdag. Gråvær gjør meg smågrinete, så jeg kan ikke vente til vi får tilbake godværet på sol og 25 grader.

Jeg håper familien min og vennene mine rundt omkring har det bra! Er så takknemlig for dere, og gleder meg til i sommer når jeg kan få se alle igjen.

Til neste gang!

Julebesøk i Norge

2008-12-30T17:24:00.008+01:00

For 20. gang på 20 år følger jeg tradisjonell julefeiring i Norge med familien, men allikevel er denne så spesiell i forhold til de andre 19.

De siste ukene i USA for dette semesteret var fylt med mye julestemning. Trodde ikke California skulle være så sterke på det, men de lengter også etter jul, de som vi. Julelysene rundt huset kom opp i Thanksgiving-helgen, mens treet og huset sto ferdig pyntet helgen etter. Advent så jeg ingenting til, og "Tenn Lys" var det kun jeg som sang...
Nabolagene i Santa Clarita har konkurranse hvert år om hvem som kan dekorere heftigst, og skal si det er mange deltakere. Èn søndag ettermiddag ble brukt til å kjøre rundt med hele familien, og Josh som er Amys nye kjæreste, for å se litt av storslagenheten. Med julemusikk i bilen, og alle dekorasjonene utenfor, er det ikke rart julestemningen klarte å krype seg inn, selv hos tradisjonelle meg. Jeg har jo ikke mye imot julestemning, så hvis noen har noe å tilby tar jeg som regel gladelig i mot.

Ellers gikk det i mye julefilmer med hele familien, og det hjalp mye å bare se filmer om snøen. Jeg vet ikke om det hadde hatt like stor virkning om jeg ikke hadde hatt den virkelige snøen å se fram til, men det er det unødvendig å spekulere i. 22. desember kjørte Amy, Josh og Jackie meg til LAX kl 4 om morgenen. Selv om tiden skulle være langt nok tilstrekkelig, var det fullt kaos på flyplassen, og altfor mange som ikke kom seg på flyene sine i tide. Heller ikke få som ikke kom seg til connection-flights'ene sine tidsnok. Jeg hadde en 5 timer lay-over i New York, og denne sparte meg for en juleaften på Newark. Flyet mitt var 3 1/2 time sent ute fra LAX, og ga meg akkurat nok tid til å finne flyet mitt før det skulle boardes. Utrolig takknemlig!

Det var god stemning på flyet hjem, fullt av forventningsfulle mennesker som skulle hemmat tell jul. Jeg satt i nærheten av en småbarnsfamilie med en liten jente, og en enda mindre gutt. Jenta lente seg mot lillebroren og visket spent; "Nå skal vi hjem til Norge lillebror - og da lillebror, da er det jul!"

Vel hjemme var det Andreas som møtte meg på Gardermoen. Temperaturen var like under 0 og himmelen var klar og blå. Været i LA i det siste har vært forholdsvis temmelig kaldt, én dag mente noen det var 3 grader ute. Det kjentes godt å ikke ha t-skjortevær hele året, og det ble fyrt på peisen og hettegensern ble tatt fram. Uansett var det ufattelig godt å komme til Norge og kjenne den friske luften friske opp hele kroppen fra første pust. Jeg tok x antall bilder på veien hjem, og derfra har det gått oppover. Spesielt når det er så kaldt som det plutselig ble nå, med ned mot -15, dekkes alt av snø og rim, og en får følelsen av å være i en fryser. Været fortsetter å være fint, og jeg fortsetter å gå turer og ta bilder. Ah, jeg ville vært så misunnelig!

Juleaften ble feiret i huset i Granliveien, som jeg ikke lenger vet hvem sitt er. Det står på mamma, og bebos av Melissa, Andreas og Linnea. Det kjentes godt å komme hjem, som ikke er hjem lenger, til huset som ikke lenger ser ut som huset. De nye beboerne(ikke eieren) har gjort en bra jobb, og har ordnet seg det veldig koselig. Linnea har vokst i 4 mnd uten mitt oppsyn, og det synes. Og høres. Hun snakker og snakker. Så mye som hun plukker opp er jeg sikker på at ved å intellektualisere mitt eget språkbruk ytterligere, er hun på universitetet innen 2015.

1. juledag var det juletorsk og flere julegaver hos pappa. Å komme dit kjentes akkurat så normalt som det kjentes da jeg var der for det som virket som 1 uke siden, men underlig nok også er 4 mnd siden. At jeg har gått et semester på skole i California i mellomtiden, har jeg vanskelig for å overbevise meg selv om. Karakterkortet kom however her en dag, og det sa kun A'er, og det høres jo ut som meg, så det kan stemme at jeg har vært der. Senere på kvelden hadde Fjellestad invitert Sandberg og Korsnes/Hanssen på juleselskap, så jeg og Kristina fikk med oss de siste gode historiene fra 2008 før Geir sovnet for 'nte gang, og foreldrene tok natten. Ungdommen dro videre til Andreas Bratvold(som jo også var i selskapet), og så på Mamma Mia!. Er så glad i vennene mine, og setter så stor pris på å samles med de igjen. Eirik, som er langt av gårde i Montana eller Oregon, alt etter når på året dere oppdager at jeg faktisk har blogget igjen, manglet og var savnet. Julen er veldig god, men bare nesten så god som den kunne ha vært :)

Mormor og morfar i Oslo 2. juledag fulgte som tradisjonen sa, og på kvelden var det tid for å møte igjen venner fra videregående og omegn, på byen. Wenche og jeg stormet Stalloftet (jeg er stor når jeg kommer inn der ass lol ass) og hadde en kjempekoselig kveld der vi møtte gamle kjente uten stans. Mange av folka på Stange møter jeg sånn ca 1 gang i året, og det er jo komisk at det faller på samme kvelden hvert eneste år da. Jeg skal ikke klage, det er utrolig koselig!

Dagene nå tilbringes litt rundt omkring. Nyttårsfestivalen på Grimerud er i gang, og der blir det noen besøk. Vil man møte vennene er det fort dit man må. Og jeg vil jo treffe vennene, så da blir det fort dit jeg drar. Ellers tilbrakte jeg natten hos Sandberg i går, og hadde en koselig frokost med Ruth-Elaine før jentene sto opp. Vi kom bare halveis i praten på de rundt 2 timene vi hadde, så flere Sandberg-turer er det klart det blir. Marie reiser til Sør-Afrika i overimorgen, og jeg gleder meg jo ikke til det - så prøver å bruke litt tid for tiden på å få henne til å ombestemme seg. Hun er på gli.

I morgen er det nyttårsaften, og kvelden skal tilbringes hos Sandberg. Flere gode historier fra 2008 har vi fått beskjed om å fiske fram, så det ser lovende ut. I kveld skal jeg på Grimerud igjen, og før det slapper jeg av hjemme i huset med eier men uten den samme beboeren, som eieren besøker for tiden, men ikke bor i. Beboerne har reist til Dovre for nyttårshelgen, så nå er det kun gjester i huset. Kanskje jeg bare skal sette fyr på det? Kaldt er det óg. Beboerne skjønte ikke at å skru av all varme whatsoever ikke tjener noen til gode. De kommer til å bruke dager på å få det varmt igjen stakkars. Og de som trivdes så godt i California...

Jeg så nettopp ferdig Kamilla og Tyven som gikk på tv, for første gang på et stort antall år. Når Sebastian ble hentet på slutten, da han og Kamilla leker med dragen han har laget, begynte jeg plutselig å grine. Jeg trodde ikke jeg gråt av filmer, men jeg klarte bare ikke la være. God film, sånt liker jeg!

Bilder følger i sin egen rekkefølge!

Det er en garasje bak der, den var tydeligvis ikke så viktig

Et dekorert nabolag

Jeg gikk til byen for å møte Katrine på Café Gravdahl, og var 15 min for sen av denne grunn.

I skogen, overskyet gjorde ikke så mye denne dagen.

Juleaftenmiddagen i Granliveien. Andreas sto for pinnekjøttet m/ tilbehør. Hedning...

Hun ventet spent, og lenge, men passet godt på gavene i mellomtiden.

Søstrene har tradisjon for å gå tur rett før leggetid, gjerne etter at resten av huset har lagt seg. Det var kaldt og herlig!

Nå leste jeg til bunn før jeg postet innlegget, og ble skuffet over hvor få bilder det var der. Det var leit.

Fortsatt god jul, og godt nyttår!

# 22 Hverdag

2008-10-02T19:39:00.003+02:00

I dag er det 1 aar og -2 dager siden jeg ble kastet ut fra huset i Connecticut. Det er spesielt å lese mail fra den tiden nå, blir litt sentimental av det.

Jeg har en avslappende dag i dag, tilbringer formiddagen på Panera Bread der de har god lunsj og trådløst internett. Tirsdag og torsdag har jeg kun én klasse, Music Fundamentals fra 8-9.20 am, og det er det. Hadde prøve i dag, og jeg klarte det bra tror jeg. MuHøLy i 1. på Stange gjorde meg godt! Dette var den tredje prøven så langt, de to første fikk jeg A på. Det er på en måte veldig fristende å gjøre ferdig utdannelsen min her, liker meg så godt på denne siden av verden, men skolesystemet har fått meg til å re-think. Lærerne gjør virkelig alt de kan for å gi så mange A som mulig, og du skal jobbe hardt for å stryke. Det er ganske irriterende, det er ikke akkurat noen motivasjon for å jobbe hardt. "Alle" får A uansett. Nå liker jeg fagene mine overraskende godt, så jeg jobber vel forholdsvis greit uansett. Var ikke klar over hvor utrolig fascinerende jeg finner psykologi; kanskje er det der jeg ender opp.

Uka går fort her, jeg har alltid noe å gjøre. Hjemme har jeg det så godt når jeg finner et sted i naturen der jeg er helt alene, og kan lese, høre på musikk, tenke, skrive, slappe av, osv. Jeg skjønte her en dag at jeg ikke engang har tenkt tanken på å finne et sånt sted her. Til gjengjeld blir det svært lite av naturopplevelser, lesing, tenking, skriving... Jeg leste gjennom dagboken min fra i fjor, og så at jeg skrev utrolig mye. Her om dagen tok jeg den opp for første gang siden jeg kom hit. Jeg vet det betyr at jeg har det bedre, men jeg vil ikke la være å finne tid til sånt bare fordi jeg ikke har noe immediate behov for å "få ut" tanker og ting. Så jeg er herved utfordret, og er spent på se hva det viser seg å bli til!

Amy kom nettopp for å ha lunsj med meg, så jeg er i ferd med å sette punktum for nå. Kort sagt har jeg det veldig bra, men trenger å sove litt mer. Pappa, Kris, Andreas og Mel kommer på mandag, og jeg ser utrolig fram til det! Vi har masse planer, til og med fallskjermhopping i Santa Barbara :) Flere oppdateringer kommer senere.

Takk for kommentarer, jeg har vært dårlig til å svare. Beklager det, jeg skal begynne med det.

For nå -
Jenny

...loves the Californian living!

2008-09-22T05:12:00.006+02:00

Ikke at jeg plikter aa skrive blogg, men jeg foeler jeg skylder dere en unnskyldning for ikke aa ha blogget foer naa. Livet her er ikke bare hektisk. Det er bare det at den tiden som ikke er hektisk gjerne nytes gjennom annet enn aa sitte paa data'n. Jeg beklager til de som har villet foelge med! Fra naa av skal jeg forsoeke aa oppdatere noe jevnlig, og fortelle litt av alt jeg liker ved aa vaere her i Santa Clarita, CA.

I dag er det 1 mnd og 3 dager siden jeg ankom, og om jeg ikke husker feil er det 1 aar og 1 dag siden jeg forlot California til fordel for lusne Connecticut. Det er utrolig hvor stor forskjell det er aa vaere her naa, i forhold til for et aar siden. Jeg innroemmer at foerste kvelden var skremmende, og inni meg naermet jeg meg noe liknende panikk over hva jeg hadde funnet paa. Hvorfor skulle noe vaere annerledes? Men alt viste seg aa vaere annerledes! Alt fra omgivelsene, til meg selv. Det siste aaret har gjort meg godt; jeg har laert mye om meg i forhold til baade meg selv og andre.

25. august hadde jeg min foerste dag som freshman paa College of the Canyons. Et community college i Santa Clarita med heftige 22 000 studenter. Skjoenner ikke hvor alle gjemmer seg, men de skal visst vaere der alle mann. Uka gaar fra mandag til torsdag for min del, og bestaar av psychology, fundamentals of music, women's choir, vocal development for popular music, PE(gym) og COC dance company. Med andre ord, jeg har ingen problem med aa komme meg til skolen paa mandag morgen. Jeg er saa glad for aa faa droemmen min om aa gaa paa skole i USA oppfylt, og jeg liker det like godt som i droemmen. Jeg moeter en del hyggelige folk i klassene mine, paa International Student Office, og ellers utenom.

Jeg begynner aa komme ordentlig paa plass i det nye livet. I starten hadde jeg en laaaang liste over alt som maatte paa plass... Pr. 20. september har jeg baade jobb, bil, registrering, social security number, bankkonto, California ID-kort og forsikring. Det tok litt tid, men jeg er gjennom, og det foer dollaren bestemte seg for aa opptre saa hersens urettferdig(5,8 NOK for en lusen dollar?)!

Jeg kjopte en Saturn SL2 fra 1998 for noen uker siden. En hvit, halvfin bil som oppfoerer seg riktig saa bra! Det foeles veldig godt aa ikke vaere avhengig av Amy hele tiden, og uten den hadde ikke engang halvparten av gjoeremaalene mine vaert gjennomfoert. Vi trives svaert saa godt vi to!

Og jobb har jeg ogsaa faatt! Har bare lov til aa jobbe paa campus pga visumet, og COC tilbyr ikke de mest etterlengtede arbeidsplassene... Men det er en CoffeeKiosk, mye likt Starbucks, paa campus, og der fikk jeg jobb og den trives jeg saa godt med! Moeter masse studenter, og lager masse kaffe. Maks 20 timer i uka sier visumet, og det passer meg godt.

Jeg bor hos familien Gaston; Amy, Melanie paa 15, og Mike og Murf. Jeg stortrives med dem! Det er deilig aa oppdage hvor bra jeg og Amy kommuniserer. Saa selv om vi bor tett oppaa hverandre, er vi utrolig gode venner, og har ingen smaakollisjoner saa langt.
Jeg tilbringer ogsaa en del tid i Grace Baptist Church, der jeg trives utrolig godt! College-pastoren er utrolig bra, han er rett paa sak og doenn aerlig. Laerer mye av aa vaere der, og trives utrolig godt med menneskene jeg moeter. De fleste vennene mine har jeg der, og blir stadig kjent med nye.
Ellers proever jeg aa faa med meg saa mye football som mulig! High school-kamper er heftig, med cheer-leaders, dance-teams, marching band og ikke minst selve kampen. College-kamper er mer fokusert paa selve kampen, men til gjengjeld er det da lettere aa laere regler. Laerer stadig, og merker jeg begynner aa faa oversikt. I gaar var jeg paa en kamp med COC sitt lag, sammen med ei jente fra Danmark som ogsaa gaar paa COC, og en kar fra Chile som jobber paa International Student Office. Vi vant saa fint som 66-7, jeg laerte mye regler, og vi hadde mye moro!

I dag har Amy og jeg vist et vennepar av Gastons fra Frankrike rundt i LA. Vi kjoerte gjennom Burbank, Hollywood, Sunset blvd, Beverly Hills, Bel Air, og endte opp i Santa Monica. Vi var
paa vei ut i vannet da vi hoerte heftige skrik der ute fra, og saa ei jente langt ute vinke innover. Skremmende, hun skrek ikke lite! Flere var paa vei ut til henne, men en livvakt var allerede paa vei, saa alt gikk bra. Tror en fugl hadde angrepet henne, og hun hadde faatt panikk. Det gikk uansett bra, og vi gikk ut i vannet og badet!

Naa er det soendag kveld, vi har besoek av venner, og skal spise middag. I morgen har jeg psych, kor, dance company, og saa begynner season 3 av Heroes! Kjoerer litt av et catch up maraton for aa se ferdig season 2, og det er saa utrolig spennende!

Naa kommer det random bilder fra foerste maaneden i California. Jeg har ikke saa mange, kameraet er som regel ikke med dit jeg gaar... Det boer det gjoeres noe med!
Oh, og saann i tillegg; pappa, Kristina, Andreas og Melissa kommer paa besoek til meg om 2 uker! Gleder meg stort til aa ha dem her i en uke, og vise dem litt av livet mitt. Marie og Martine kommer 2 uker etter at de har dratt, og det blir utrolig koselig! Mye bra aa se fram til framover!

Da,

siden!

#21 Back in track!

2008-03-12T21:41:00.002+01:00

Endelig!

Flyet mitt skulle gaa mandag kl 11.45, men kunne ikke ta av foer ca 14 pga storm i London. Noe nervoes ble jeg selvfoelgelig, for ikke aa rekke flyet mitt i London, og det viste det seg jo selvfoelglig aa vaere tilfelle. British Airways hadde cancelled ca 100 avganger, men ikke mitt, saa jeg looooooep. Og doerene lukket seg RETT foer jeg kom! Fikk litt hetta en liten stund, ringte Marie og fikk utloep for det, og gikk deretter til flight connections der de rundt 200-300 andre som ogsaa hadde mistet flyet sitt sto i koe... Til slutt fikk jeg ombooket flyet mitt til tidlig morgenen etter, ringt Marie igjen, og saa gikk jeg til arrivals der hun kom og moette meg! Heeeeerlig:D Saa vi dro hjem til henne og der sov jeg den natten. Ikke daarlig aa faa besoeke henne ogsaa paa denne ellers saa fantastiske turen! Vi var hjemme med familien hennes den kvelden, og jeg koste meg utrolig! Det var IKKE morsomt aa dra fra henne morgenen etter, da hun hadde fulgt meg til flyplassen. Huffetameg. Men vi skal proeve aa ses en liten stund naar jeg mellomlander paa vei hjem ogsaa, saa det er jo noe aa se fram til!

Vi boardet flyet til Los Angeles og var klare til take off, men det var ikke flyet. Vi tok ikke av foer omtrent 2 timer senere, pga noen tekniske problemer. Saa reisen paa 11 timer ble da forlenget med 2 timer paa bakken, men jeg skal ikke si at jeg ikke koste meg! Jeg og ei fillipinsk dame ved navn Grace, delte 3 seter, og vi delte jo livshistorie og hadde det morsomt. Bak oss satt 2 engelske karer ved navn Matt og Leon, klare for 3 mnd paa loffen i California, og de startet moroa allerede paa flyet. Proevde seg paa en del tvilsomme sjekketrisk, men var morsomme folk som gjorde turen svaert fornoeyelig!

Landet paa LAX 3 timer etter schedule, og ble moett av Jon, en venn av Amy jeg ble kjent med sist jeg var her. Amy hadde konsert med koret sitt i en kirke i Hollywood, saa vi satte oss i bilen for aa se paa dem. Men vi fant selvfoelgelig ikke veien, saa endte stort sett opp med aa vandre rundt i Hollywood paa leting, uten aa finne. Gikk bl.a forbi Church of Scientology(proevde seff aa faa oeye paa Tom Cruise) og Church of Self-Realization, ogsaa kalt Church of All Religions. Weird world!

Jeg og Jon kjoerte hjem til Santa Clarita, kjaerekjaere SCV. Har ikke glemt et eneste vei-navn, og det var helt eventyrlig aa vaere tilbake! Kom hjem til Amy foer henne, og moette mor og soester(14 aarige herlige Melanie) som hoppet i taket av begeistring ved synet av meg! De har jammen gledet seg mer enn meg:D Vi dro til togstasjonen der Amy skulle komme, og gjemte oss bak bilen hennes. Hun kan du si ogsaa hoppet da vi overrasket henne! Yeyey, utrolig aa see henne igjen:D

Jeg ble deretter med koret hennes til Denny`s for aa spise, og alle hadde ventet spent paa aa treffe meg. Spurt etter Helga/Olga/Ikea/Jenny om hverandre...(?!!) Utrolig koselige folk som jeg aldri hadde moett foer, men det gikk jo fort aa bli kjent:)

Saa, 24 timer etter aa ha staatt opp den morgenen, var det tid for senga. Ikke uoensket! Vaaknet i dag tidlig etter en deilig natts soevn, og er naa alene hjemme mens Amy er paa skolen, og ser paa American Idol.

I kveld er det kirketid, Amy er staff paa High School group, og da faar jeg jo moete Daniel og Landon igjen, og Sean og det er ikke maate paa. I'm home!!

# 20 Going back!

2008-03-09T23:57:00.002+01:00

Om 12 timer tar flyet mitt av fra Gardermoen, mellomlander på Heathrow, og går deretter videre til Los Angeles! Excited...

Så vet dere det! Gleder meg stort. Har tenkt litt på tanken av at jeg gruer meg til å angre på at jeg dro hjem. Men det blir jo det samme som å furte over en parkeringsbot, eller en mistet 100-lapp. Det nytter ikke å angre på noe man har gjort, man får det ikke noe mer ugjort eller tilbake av den grunn! Dessuten hadde jeg nok tapt mer på å bli værende der hele året enn på å dra hjem, så du kan jo si det var en vinn-vinn situasjon. Jeg får jo dra tilbake til det jeg har savnet nå, og knytte flere bånd å komme tilbake til senere igjen. Dette er bra : )

Skal altså til Amy, min kjære venninne fra Santa Clarita. Bo hos henne i nesten 14 dager, etter å ha besøkt Maren i OC et par dager først. Jeg skal tilbake til kirka, gå i de samme gatene, treffe mesteparten av de samme menneskene.. Og så skal jeg møte Irma igjen!

Gurimalla nå drar jeg snart. God tur!

# 19 Jammen

2008-02-10T21:48:00.000+01:00

Jeg som trodde det kun var året etter videregående man kvalet over (er det et uttrykk?) hva man skulle finne på! Men hva søren skal jeg gjøre neste år??

Jeg vil til USA. Jeg vil gå på skole, egentlig. Men jeg kunne absolutt jobbet. For jeg tror virkelig jeg vil til USA. Vi har nemlig noe uoppgjort.

Nå må jeg bare få vasse litt i denne hjelpesløsheten min. Senere skal jeg fortelle om den fabulous´e helgen jeg nettopp er kommet hjem fra i Hafjell.

Og barnehagen er bra. Jeg er viktig, og det er viktig for meg. Det er bra:)

#18 2 1/2 mnd senere...

2008-01-26T00:17:00.000+01:00

Tiden har gått ikke mindre enn utrolig fort... Nå har jeg vært hjemme fra USA i akkurat...3 mnd og 12 dager. Det vil si at om ytterligere ca 20 dager ville jeg ha vært halvveis i oppholdet der. Ikke snaut. 10. mars bærer det forresten tilbake! Jeg skal besøke Amy i 14 dager, i Santa Clarita der jeg bodde i California. Guri malla som jeg gleder meg!!

Siden sist har det skjedd en del.
1 Jeg bestemte meg for å tilbringe vårhalvåret 2008 i Hamar
2 Resten av 88-vennene mine bestemte seg for å tilbringe samme halvåret på andre kontinenter
3 Jeg ble tilbudt 100% stilling i familiebarnehage i Bekkelaget, og tok imot for perioden 02.01.08-01.07.08.
4 Jeg flyttet inn på min egen lille hybel av et uthus (i pappas hage)
5 Jeg startet på hiphop og jazz på Hildes ballettstudio, kjøpte halvårs-kort på Espern, og stortrives med det. Nå som jeg ikke må danse lenger, elsker jeg det! Det er ikke noe jeg bare sier. Jeg lever for tirsdag og torsdag ettermiddag(altså seff seriøst ikke men samma det vel)!
6 Jeg(og flere) ble valgt ut til å være med på en stor forestilling sammen med Storhamar blandede kor i april, som danser, og gleder meg som en unge! Det blir dansing opptil 4 ganger i uka framover, og det skal jeg si er motivasjon i en ellers... noe slitsom hverdag.
7 Jeg klarer å lage min egen middag:D

Sistemann som reiser herfra for i år nå, er Mari fra klassen min på Stange. Hun skal til New York med Gateway college, og det blir et stort tap for oss gjenværende! Å samles rundt kveldsmaten med Greys anatomy og gjengen fra gamleklassa blir ikke det samme uten henne... I morgen kveld er det avskjedsparty, men vi slår like godt til med gjengen(det er altså noen igjen her fra gjengen) rundt frokostbordet hos Nøren Stenersen og Dawson´s Creek på skjermen. Lørdag morgen vet du, den skal nytes!

Men nå kaller sengen, er blitt sterk tilhenger av søvn siden jeg startet i barnehagen, og helgene må følge opp, ellers er´e Døden på Mandag morgen...

Legger til et bilde kun for syns skyld. Bilder er ikke noe jeg tar mye av for tiden. Å legge inn på dataen har jeg ikke gjort siden oktober tror jeg. Så vi mimrer litt, hæh? Det er gjengen i sommer. Good times! Wenche er i Sogndal, og Ragnhild er i Oslo, Mari drar til NY. Ellers er vi nå her da, Ingerid, Marit og jeg. Søren Marit er ikke på bildet. Uans. Kos er det!

#17 Lever livet i Norge

2007-11-07T22:47:00.000+01:00

Nå nærmer det seg mad lenge siden jeg har skrevet, og det gjør det forsåvidt nesten hver gang jeg skriver. Det er kanskje verdt å gjøre noe med?

Livet er på ingen måte det samme som det var før jeg dro til USA, og det er godt. Ville ikke kjentes så godt å gå tilbake til de samme gamle mønstrene, når jeg 2 mnd tidligere satt på flyet til LA klar for et annerledes og spennende år. Dagene er mye lengre når jeg ikke har skolen å fylle hver dag med, og det vet jeg hvert fall å nyte! Fram til nå har jeg sovet til 10-11-12 hver dag, mens nå begynner rutiner å bli en del av hverdagen igjen snart, og jeg får snu litt på døgnet. Har begynt å jobbe litt å kafé UNO, og kan ikke annet enn å elske det! Kan si uten tvil at det er den koseligste kaféen jeg noen gang har vært på, fylt med de beste menneskene, og jeg får lov til å jobbe der. Selv om det er frivillig arbeid er det intet tiltak!

Ellers har jeg vært vikar på friskolen allerede 2 ganger siden jeg kom hjem; i går og i dag. Gym i 8. og 10. og matte i 10., musikk i 7. og datastuff i 6. Morsomt! Skal dit i morgen som assistent på småtrinnet(?), og på fredag i 2. klasse. Fra neste uke begynner jeg som julehjelp på gode gamle Glasmagasinet igjen, og gleder meg til det. Var med vilje jeg valgte noe å gjøre nå før jul som ikke var så utfordrende. Godt å ta det litt rolig. Blir nok en del jobbing der da men...

Ellers har jeg vært mye på reise siden jeg kom hjem. England hos Marie var toppen av suksess, selv om jeg også var temmelig sliten etter kun én uke hjemme siden jeg kom fra USA. Lo masse, shoppa massa, mista masse i form av lommeboka, sov masse og kosa oss masse! Uka etter bar det en tur til Lørenskog for å passe Linnea og være litt hos Andreas og Mel. Linnea er helt utrolig. Det er alt jeg kan si, helt ubeskrivelig unge! Kjempeherlig altså:)

I helga som var var vi en stor gjeng fra freak og ellers fra Hamar, i Tønsberg på Get Focused. Er lagt ut så mye bilder og tekst derfra hos diverse, så jeg tror heller jeg prioriterer litt søvn, men det var KJEMPEGØY! ILU lizm. Utrolig heldige vi er som får ha så mange gode venner, og som vi får tilbringe så mye tid med! Det var i tillegg veldig god både undervisning og lovsang. Fantastiske musikere og sangere, og talene traff meg på mange måter, og det ble tid til litt en del bearbeiding. Godt var det! Helgen var fylt med masse opplevelser, fra oppkast til volley i finstasen til seminarer til politi-kos, til latter og til venner. Takk for turen!!

Nå kaller nattpysjen! Uvant å stå opp så tidlig på morgenen igjen, men det er koselig å være tilbake på friskolen da. Vet ikke enda om læreryrket kaller på meg, men det er fint med penger. Hyggelige mennesker også!

Ingen bilder denne gang heller. Min blogg må være en stor skuffelse å komme til bunnen på når jeg alltid utsetter bildene! Jaja, synd. Some other time fella´s!

# 16: Home - sweet sweet home!

2007-10-20T17:56:00.000+02:00

Da er det 1 uke og 1 dag siden jeg kom hjem, og jeg nyter det så veldig. Jeg nyter ikke minst familien min, og vennene mine. Og jeg nyter den fantastisk friske luften, jeg nyter kulden som gir røde roser i kinnene og muligheten til å kle seg i en tykk genser, skjerf og lue, jeg nyter fyr på peisen, stearinlys, å lage mat, å være satt pris på, å le og ha det bra; jeg nyter Norge! Jeg er vel fremdeles i en over-romantisk boble som oppsto av å ha gått fra noe så ufattelig dårlig, til noe så bra, men enn så lenge nyter jeg den i hvert fall!

Jeg har en noe hektisk ettermiddag, og kan derfor ikke legge ut om alt som har skjedd siden sist, men jeg er hvert fall hjemme og har det bra! Det tyder jo på at jeg ikke hadde det bra i USA, og angrer meg gjør jeg heller ikke, så dette er nok for det beste. Jeg og pappa hadde noen veldig fine dager i New York, mamma og Wenche møtte oss på Gardermoen, på UNO og freak har jeg møtt mange av vennene mine igjen, jeg har vært et par dager i Oslo og kost meg med bror, niese og "svigersøster", og har tilbrakt mange timer på poesi med forskjellige. Dagene går fort selv om man hverken har jobb eller skole! Enda...

Nå kommer jeg nettopp fra poesi med Mari, og skal videre til kafè Uno og jobbe der i kveld. Gleder meg litt til det egentlig. I morgen tidlig reiser Martine, Tonje, Kaja, Elisabet og meg selv til London for å tilbringe en uke hos og med Marie!!! Min beste Marie i hele verden, som jeg ikke skulle se på minst et år får jeg se i morgen. Gleder meg masse til det, og håper å få bearbeidet mer av det jeg har vært gjennom i løpet av uka så jeg er mer klar for å jobbe/finne ut mer av hva jeg vil når jeg kommer hjem derfra. Er litt umotivert og motløs nå, men det er jo ikke egentlig veldig rart. Trenger litt tid!

Men nå må jeg pakke litt jeg... Sitter på stasjonær-pc'n vår nå, og alle bildene mine ligger på mac'en, så det blir en annen gang. Har mange beviser der for hvorfor Norway rocks og Connecticut sucks!

2007-10-07T01:48:00.000+02:00

#15: Paa loffen i Amerika

Ja, da er jeg paa egenhaand! Grunnen til at jeg ikke har blogget noe saerlig her fra CT er at jeg ikke har hatt nett paa mac'en min, saa det har ikke vaert saa lett... Og i begynnelsen trodde jeg virkelig dette var bra, men det kan vi understreke at det er det ikke. Og i dag ble jeg faktisk kastet ut fra familien, selv om pappan min ikke kommer og redder meg foer paa tirsdag. Jeg kunne forklart meg naa, men jeg gidder virkelig ikke, for til tross for mye dritt jeg har holdt ut med aa hoere i det siste, har jeg ikke saa lite vett at jeg klarer aa skylde akkurat dette paa meg selv. Jeg har blitt saa daarlig behandlet at jeg ikke har ord.

Vertsmoren sa til meg at LCC'en min, som for oevrig er hennes beste venninne, hadde sagt at siden jeg verken er ansatt av familien eller Cultural Care lenger, trenger ikke familien aa ha meg i huset. Og LCC'en min hadde i foelge Rose ikke mulighet til aa ha meg, saa jeg maatte finne noen venner. Og i dag fikk jeg beskjed om aa pakke sakene mine og dra. Det hadde jeg jo ingen problemer med, jeg trives ikke akkurat i huset, problemet var at jeg ikke hadde noe sted aa dra. Jeg har ei veldig god venninne her, Lisa fra Sverige. Men jeg kunne ikke bo hos henne, litt vanskelig aa forvente saann av vertsfamilier... Saa jeg ringte noednummeret til Cultural Care og krevde hjelp, for de har jo ansvar for meg til jeg er ute av landet. Men de nektet aa betale hotell for meg, men fikk LCC'en min til aa ringe meg. Saa hun ringte, og hadde tydeligvis ikke sagt til vertsmoren min at de ikke hadde ansvar for meg, og hadde heller ikke sagt at hun ikke kunne hjelpe meg. Men jeg kjenner en au pair her fra Norge ved navn Steffen. Han ringte meg, og vertsforeldrene hans sto i bakgrunnen og insisterte at jeg skulle bo hos dem til tirsdag. Saa jeg drar dit, aldri om jeg drar tilbake til familien(jeg sovnet her en kveld med en penn i senga uten lokk paa, og det er flekker overalt og jeg har ikke turt aa si det... saa det er jo grunn nok:p)! Og aldri om jeg bor hos en venn av familien heller! Altsaa, faren og barna er virkelig kjempeaalreite, det er moren som ikke har alt paa rett plass. Men jeg bruker bare en fellesbetegnelse...

Lisa ventet i bilen utenfor da jeg hentet sakene mine, og idet doeren lukket seg bak meg lo jeg hoeyt og skrek "I'm freeee!". Og for en foelelse!! Jeg er fri! Jeg skal nyte de siste dagene, i kveld skal jeg faktisk bli med Lisa, Steffen og ei annen svensk au pair ved navn Martina ut paa byen. Kan bli artig:)

Naa skal jeg nyte livet litt... Paa tirsdag kommer pappa og da skal vi bo paa hotell i New York til torsdag, og fredag er jeg hjemme. Jeg gleder meg jo ikke akkurat til det.. Jeg mener, hva skal jeg gjoere? Jeg var forberedt paa et aar, og saa kommer jeg hjem etter 2 maaneder. Jeg har blitt temmelig hardt skaket av det her, men jeg har vel vokst ogsaa. Akkurat naa har jeg det bra, jeg er jo fri, men jeg er en stor boelge for tiden. Jeg faar finne paa noe bra naar jeg kommer hjem da.

Jeg har ikke mobil eller noe naa. Mobilen min ble tatt fra meg for flere dager siden, og bilen har jeg ikke faatt kjoere paa noen dager. I'm on my own!

2007-10-02T21:58:00.000+02:00

Da ses vi snart da dere...

Om med det mener jeg at det ikke trengs aa sendes mer post hit, det kan vi heller ta face to face hvis ikke dere syns det oedelegger litt av moroa.

2007-09-23T05:38:00.000+02:00

# 13: Connecticut!

Jeg er her! Jeg begynner aa komme i orden paa mitt nye rom, jeg blir kjent med familie, jeg blir kjent med stedet: og jeg liker det! Det er ikke California, og den foerste kvelden var jeg med Joe, faren her, for aa se eldstesoennen James' footballkamp; jeg holdt paa aa fryse i hjel, og jeg smaagraat nesten litt for meg selv... Feiging. Men jeg tilpasser meg, og jeg tror jeg kan faa et kjempeaar her! Akkurat naa er jeg troett, saa kommer ikke til aa fortelle om alt som skjer, for mye har allerede foregaatt, men jeg vil bare at dere skal vite at dette er myyye bedre! Jeg er fremdeles lei meg, jeg savner mamman min og pappan min og soesteren min og broren min og niesen min, og Melissa, og besteforeldrene mine, og alle vennene mine. Jeg gjoer det ordentlig! Men, jeg har det godt. Og det er viktig!

I dag kjoerte jeg for foerste gang paa 1 1/2 mnd, og det var saa goey!! Bilen "min" er kjempefin, en soelvgraa Land Rover, med GPS og alt mulig goey. Jeg og Rose tok en runde hvor hun viste meg West Hartford; skolene til ungene, sentrum og diverse. Naar jeg kjoerte med Joe senere, det er mannen i huset, som er helt herlig, ble han helt maalloes over hvor mange gatenavn jeg kunne, og hvor godt orientert jeg var:) Naa har jeg oversikt foeler jeg!

Men naa ringte Amy meg, og jeg savner henne masse, og jeg vil prate med henne. Mer oppdatering kommer senere!

2007-09-17T18:22:00.000+02:00

# 12: Hollywood, downtown LA, Santa Monica ooog Disneyland!

Siste helg i Santa Clarita og California er over. Puh... Jeg gleder meg til å dra til Connecticut, og familien der gleder seg visst veldig til å møte meg, og jeg tror det her blir bra! Torsdag den 20. september kl 06.50 CA-tid, 15.50 norsk tid, reiser jeg fra Burbank. Jeudi kom nettopp til å nevne at hun hadde sett værmeldingen for Connecticut; rundt 55 Fahrenheit. Deeet skal dere se blir noe til overgang! Huff jeg har jo ikke noen varme klær... Men, haha, jeg får gå på skøyter i Rockefeller Center rundt juletider i NYC, det får hverken Jeudi eller dere, så DET!

Forrige helg skrev jeg og Amy ned en liste over alt vi må få gjort før jeg reiser, og hun har vært såå flink til å ta initiativ til masse gøy! Siden da har vi fått med oss; overnatting, Coffeekiosk, Panda Express, high school-football, Hollywood, Santa Monica, Downtown LA, siste big church og college-gruppe, In´n´out og Disneyland.

Lørdag ettermiddag etter jobb kjørte Amy, Jon og jeg mot LA og Hollywood. Vi fikk med oss Kodak Theatre - et kjøpesenter og amfiteater på Hollywood Boulevard der Oscar-utdelingen bl.a finner sted, Chinese Mann. Theatre - hvor masse kjendiser har avtrykk av hender og føtter foran inngangen, Walk of Fame, Hollywood-skiltet, bilde med SpongeBob og mye moro! Deretter kjørte Sunset Blvd til Santa Monica, passerte Beverly Hills og Bel Air, og endte opp på Mariasol, en meksikansk restaurant ytterst på piren i Santa Monica. På veien hjem tok vi en rundtur i downtown LA, forbi Staples Center, Disney Music Hall, City Hall og alle andre høye bygninger, og satte etterhvert turen hjemover. Vi sørget for å holde dører låst og vinduer lukket, for det eneste vi fikk høre på forhånd nå vi fortalte om turen var "Are you trying to get her killed?!?!"... Hadde en utrolig koselig kveld med Amy og Jon, og kommer visselig til å savne fiiine California! Alle jeg snakker med om CT snakker om fiiiine CT óg da, så det er godt. Jeg har vært her i 1 1/2 mnd nå, jeg er klar for noe nytt:)

Søndag morgen startet med big church og deretter college-group. Veldig fin service der Amys far talte, og veldig bra møte i collegegruppa etterpå. Fikk sagt ha det til de fleste, og deretter satte jeg, Amy, hennes bestevenn Alyssa, og Rachel kursen for OC og Disneyland! De har alle årspass, og Alyssa hadde en free ticket som jeg fikk. Turen tar ca 1 1/2 time, og jeg fikk se downtown LA i dagslys også. Før vi gikk inn i parken møtte vi Maren, fra 3. allmenn på Stange i fjor som er au pair i OC, og en tysk au pair-venninne i downtown Disney. Maren har jo vært på besøk hos meg, men jeg har ikke besøkt henne, så det ble så nærme vi kom... Veldig koselig!

Jeg hadde en tyggis i munnen i går, og skulle akkurat til å spytte den ut et random sted i Disneyland; men så tenkte jeg plutselig, "nei, jeg respekterer Walt Disney litt for mye til akkurat det":p Disneylands motto er "the happiest place on earth", og det er virkelig ikke tull! Jeg var stort sett i ekstase i hele går, har aldri opplevd et så magisk sted:D Været var nydelig, ikke for varmt men selvfølgelig klar himmel. Med en gang vi kom inn i Main Street startet paraden, og alle prinsessene og feene og disney-figurene kom gjennom på svære "kjøretøy", det var herlig musikk og dans, og vi var virkelig ikke i denne verden lenger! Vi tok masse rides; Star tours, Space Mountain, Indiana Jones, Matterhorn, Small World...ehm... ja jeg husker ikke alt da... Og vi så paraden igjen bare fordi jeg vile det, og vi så Fantasmic - et gigantisk lys-, lyd- og danseshow på den lille innsjøen midt i Disneyland. Det var helt fantastisk, alle prinsessene danset med prinsene sine i de utrolige kjolene sine på flåter på vannet, et svært sjørøverskip manøvrerte seg gjennom, de onde heksene prøvde å ødelegge, Mikke Mus kom til unnsetning, og det hele endte med at alle prinsessene og prinsene hadde et musikk og "danse"show på en svær prinsessebåt. Mitt største ønske i denne verden må være å få være prinsesse for en dag i Disneyland. De var helt nydelige! De gikk rundt og smilte og vinket og var fullstendig i rollen hele tiden; og da jeg spurte Tornerose om ikke jeg også kunne få være prinsesse sa hun "du er en prinsesse her!" Mine følgesvenner for dagen har jo vært der mange ganger før, men sa de så det hele fra et nytt og bedre perspektiv da de så hvor over meg selv jeg var; glad for å være til hjelp:D

Åh jeg kunne sagt mye om Disneyland... Det var så fint! Og tenk når det var mørkt, med alle lysene og fyrverkeriene og lysene fra Fantasmic, og alle andre husene der. En eventyrverden det ikke er vanskelig å leve seg inn i så flinke de er til å ta vare på temaer, og gjøre mye ut av de. Walt Disney altså! Jeg sendte melding med Rose i CT mens jeg var der, og hun syns det var så gøy å høre at jeg elsket det, for jeg skal visst til Disneyworld Florida med dem i løpet av året! Disneyworld er flere ganger så stort som Disneyland, visstnok på størrelse med staten Rhode Island. Og prinsesseslottet er visst mye større:D hihi jeg er så innmari jente...

Bildekavalkade kommer selvfølgelig, men jeg har ikke hatt tid til å laste opp bildene enda...

Tenk på alt jeg får oppleve! Jeg er jammen heldig jeg...

Og så er jeg litt redd. Blir det ikke bra i CT kommer jeg hjem!

2007-09-10T17:21:00.000+02:00

# 11: Ny uke

Nå kan forresten alle kommentere så mye de vil, skjønner det var noe kluss der... Feel free!

Da er helgen enda en gang over, og en ny jobb-uke har startet. Om det er siste eller nest siste uke her vet jeg ikke, men jeg prøver å nyte alt så mye jeg kan før jeg reiser. For søren, California!! In my heart! Samtidig; jo mer jeg tenker på og snakker om Connecticut, jo mer har jeg lyst til å dra dit. Det er her jeg vil si at; ja men hva hvis jeg, når jeg kommer dit, angrer meg for at jeg ikke bare så etter en familie i California i stedet? Det er det jeg er redd for, for akkurat nå har jeg det jo for mine føtter, ikke sant, så det er vanskelig å se for seg hvordan det blir å ikke ha det lenger. Men her må jeg gjøre som Fredric sier; tenke positivt, og ikke på alt jeg kanskje kommer til å savne, men på alt som er foran meg. Familien i Connecticut virker veldig bra, og det er jo en grunn til at jeg ikke vil gi opp den for å lete etter en familie i California. Det er bedre å angre seg for noe en har gjort, i stedet for noe en ikke gjorde, er det ikke?

Anywayzz. Helgen var som alltid fylt med venner og kos! Fredag var det jo fotballkamp, og så brownies hos Amy til 2 am. Lørdag ringte Wes meg kl 8 am og informerte om fotballkamp samme kveld, men jeg var litt ahead of him i og med at jeg var der kvelden før. So much for waking up 8 am... Senere dro jeg og Amy til Nail Forum og "did our nails". Aldri gjort før, og det var spennende! Er utrolig uvant å ha fine negler, vet ikke helt om det er min stil, men da kan jeg vel gjøre det til min stil. Vi spiste lunsj på Corner bakery, og så dro vi til Amy´s bestevenninne Alyssa for en stund. Utrolig koselig jente!

Lørdag kveld dro jeg i kirka for å være med på high school-gruppa. Var på gudstjenesten først, og det var gåsehudfaktor fra begynnelse til slutt! Kirkekoret og kirkeorkesteret deltok, og det var noe sånt som en familiegudstjeneste. Masse fine innslag, nattverd og bra forkynnelse. Etter high school-gruppa ble jeg, Amy og Sean med en del av high school-folka til Subway og Starbucks nedi veien ved meg, og hang der av mangel på noe bedre å gjøre. Jeg og Daniel Broadway, broren til Ryan som jeg traff på Starbucks sammen med Landon, prøvde å overbevise Karen, hans mor, og at jeg kunne være au pair hos dem, fordi Daniel trenger skyss til auditioner som skal på. Han har sin egen agent og greier. Men det funket dårlig... DET hadde uansett vært morsomt, han er driitkul!
Landon(som jeg møtte på SB) og Troy

Daniel

Søndag morgen dro jeg på gudstjenesten, igjen, for den var så fin at det var greit å få med seg én til. På college-gruppa etterpå hadde vi europeisk innslag under announsementdelen. En fyr herfra, Landon, er sammen med ei fra Tsjekkia, Jenny, som har flyttet hit for ikke lenge siden. Han har ansvar for announsements, og fikk hjelp fra meg og Jenny(...). Vi annonserte på hvert vårt språk, og han oversatte(fordi han allerede visste hva vi skulle si). Ble mye moro ut av det!

Etterpå var det lunsj, og alle endte vi opp på Vincenzo´s pizza place. De har kurver med peanøtter i skall på bordene, og poenget er at man skal kaste skallet på gulvet, som man etterhvert ikke lenger kunne skjelne mellom skallrester. Ble mye moro ut av!

På kvelden ble jeg med Landon og Jenny, og Wes, til Simi Valley på college-møte i en kirke der. Mye nye mennesker, og etter møtet spiste vi S´mores utenfor rundt grillen. S´mores er en sandwich av kjeks, sjokolade og marshmallows varmet på grillen - utrolig grisete, men godt!

Nå er det mandag morgen og jeg er straks på vei ut døra for å dra til Paseo Club på pilates. Jobber mye denne uken, så må bruke den fritiden jeg har. Håper dere har det bra der hjemme, snart er jeg sannsynligvis 3 timer nærmere dere i tid! Landon og Jenny

2007-09-09T00:10:00.000+02:00

#10: Football 2

Marching band er temmelig stort her, noe jeg i utgangspunktet finner temmelig komisk. Marching band altså. Amy og Jon slo hardt ned på enhver form for spydighet mot det for øvrig, for deres high school karriere var sterkt preget av akkurat marching band, henholdvis fløyte og tuba. Jeg ble uansett veldig overrasket når jeg fikk se hvor utrolig kult det faktisk var! Filmet en del av det, og dere skal få gleden, så kan vi kanskje skape en sterkere grunn for marching band å stå på?

Pretty fancy:)

2007-09-08T10:46:00.000+02:00

# 9: Football

Et av mine største ønsker på listen over ting å gjøre i USA var å se high school- og collegekamper i alle mulige sporter. I dag ble ønsket oppfylt for første gang, men absolutt ikke for siste gang! Hart, en Santa Clarita high school, møtte Madlock på College of the Canyons stadion, i en kamp av typen football. Amy tok initiativet og fikk med masse folk, og invitasjonen lød; vi må ta med Jenny på en fotballkamp før hun drar!!

Det var en kjempeopplevelse; med omtrent like mange folk som på en Hamkam-kamp(dette er en high school-kamp) - den andre siden er så tom fordi det er motstandernes side... Atmosfæren på sånne kamper i USA er helt utrolig! Alle er kledd i sin skoles farger, det er cheerleadere, danseteam, korps(helt utrolig stilig show i pausen) og ikke minst; det er american football! I pausen kjøpte jeg og Jon, en venn av Amy, chilliburgere, og alt virket som det var så amerikansk som det skulle være.

Harts vant 28-14, og jeg kjenner en stor seier av å ha forstått en god del av poenget! Nå gjenstår baseball. Spirit´en rundt kampen var jo det viktigste, selv om det var gøy å følge med også. Våre følgesvenner var overrasket over at jeg og Amy i det hele tatt hadde fått med oss hvem som vant, men vi er jenter. Vi får med oss det som er verdt å få med seg.

Etter kampen dro jeg, Amy, Nick og Sean hjem til Amy og bakte brownies - deilig:D jeg passer faktisk på hva jeg spiser her, selv om det på ingen måte kan høres sånn ut. Helgene er litt skei ut, men uka er temmelig strict, liker det sånn.

Skulle jo til San Fransisco og Erika i dag, men på grunn av at dette kan være min siste helg i SC, og i kirka med alle vennene her, og ALTFOR dyre flybilletter, bestemte jeg meg for å bli hjemme. Har frihelg, dvs hele lørdag og hele søndag, og tenker å glede meg over hvert sekund av den! Familien liker egentlig at jeg bruker tid med de og knytter bånd med dem, men nå som jeg jo ikke skal være her mer enn maks 2 uker, føler jeg ingen forpliktelser, og det er veldig deilig. Etter møtet med LCC´en min, og meg og familien, der vi skrev under på papirer og listet opp alt vi ikke syns funket - ubehagelig - gikk jeg til Starbucks og feiret:) Brittany kom og møtte meg der, og spanderte til og med kaffe.

Så i morgen tidlig skal jeg og Amy til Nail Forum og do out nails - gleder meg som en unge! Jeg skal i kirka i morgen igjen, og blir nok med på high school-gruppa for å få hengt med Landon, Ryan, Daniel, og den gjengen der. Moro gjeng. Søndag er det college-gruppe, og etter den skjer det jo alltid noe. Ellers har vi mange planer før jeg reiser; vi skal til Disneyland, til downtown LA, på LA dodgers game, jeg og Libby vil til Malibu, og jeg vil besøke Maren i OC. Ender nok ikke opp i California nei. Dette blir sikkert på mandag, men man kan si det sånn at jeg ser ut til å ende i Connecticut. Av alle steder... Familien jeg er i kontakt med der virker helt herlig, og det er det jeg må fokusere på. Ikke stedet eller rikdommene.

Nå vil jeg gjerne sove jeg... Hatt fin dag med Joaquin og Gustavo i dag, vi la puslespill med kart over USA, så på Scooby-Doo, spiste middag, tegnet og øvde på å knyte lisser. Det er utfordrende, men de er utrolig nydelige gutter, og jeg håper de får en bra au pair som passer godt inn. Jeg synger norsk nattasang for dem før de legger seg hver kveld, og Gustavo ruler "god natt"!

2007-09-07T09:01:00.000+02:00

# 8: Stjerner og palmetrær

Jeg gikk nettopp en midnattstur i nabolaget her, temperaturen har sunket litt her så det er både utholdelig, og deilig å være ute. Jeg så opp etter en stund, og det var så mye stjerner! Jeg så på de gjennom grenene på palmetrærne, og kjente at jeg virkelig er i California. Det er så fint her, det er så mange hyggelige mennesker her, været er alltid - uten et eneste unntak på én måned for min del - alltid, fint når man åpner persiennene på morgenen. Alltid blå himmel.

Jeg drar kanske herfra om ikke lenge... Jeg bytter familie, uten å vite hvor jeg ender opp. Jeg føler meg utrolig lettet, men utrolig redd på samme tid. Dette er det absolutt rette å gjøre, men det er ingen ledige vertsfamilier i Santa Clarita, og det betyr; ikke mer GraceBaptist, ikke mer Seco Canyon, McBean, Newhall Ranch, Valencia, BJ´s, Starbucks på Seco/Copper Hill, Six Flags, Paseo Club, COC, Gold Canyon, Irma, Amy, Libby, Landon, Sean, Karen - ikke mer av noen av de veldig mange jeg har møtt - og liker veldig godt! Det har vært et veldig antiklimaks. En helt utrolig tid med venner, og noe helt annet med familien. Ikke at de ikke er bra mennesker, men vi er helt ulike mennesker som hadde helt ulike forventninger til dette året. Det var mye som ikke stemte, og jeg holdt på å bestemme meg for å prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg er pr nå utrolig lettet over at jeg skjønte at jeg fortjener bedre!

Mer oppdateringer om hva som skjer med ny familie, når jeg forsvinner fra denne, og hvor jeg til slutt ender opp hen kommer selvfølgelig. Jeg er glad for kommentarer for å se at noen leser.

Jeg driver å ser på episodene fra Heroes nå, der de har filmet på COC, colleget her som jeg pr til nå faktisk har tilbringt en del tid i forbindelse med signing up for class. I dag var det et sett der igjen og lagde en film, Amy ringte meg og anbefalte meg å ta en titt. Her er de veldig vant til det; de sier at utrolig mange filmer spilles inn i Santa Clarita, men hun tenkte jeg ville syns det var kult. Og ja, jeg syns det er driiiitkult, men jeg fikk ikke sett det i dag...

I dag tidlig dro jeg og Libby, som jeg møtte da jeg så på en hiphop-klasse her nede forrige uke, til Eggs´n´things og spiste frokost. Der har de mye godt! Så dro vi til Walmart, jeg kjøpte rettetang, og så dro vi hjem til henne og badet i deres pool. Det er ikke det at hverken mitt eller hennes hus er noe spesielt storslåtte for her å være, men husene og nabolagene i California er bare så fine ! Jeg møtte moren til Libby, og kjæresten, som visstnok begge hadde hørt mye fint om meg, selv om jeg bare har truffet Libby én gang før. Jeg blir fort kjent med folk, og det virker som at det faktisk stikker litt dypere enn jeg først har forhåndsdømt mine mellommenneskelige forhold her til å stikke.

I morgen kommer Irma, og vi skal sammen med familien gå gjennom familiebytte-papirene. Det er ikke særlig fælt å være her nå, vi er alle enige om at det ikke er noen perfekt match, men jeg gleder meg til å dra. Hvor nå enn det blir. Spennende tid foran meg, og slitsom, hvis den neste tilpassingsprosessen blir like krevende som den første. Det skal mye til for øvrig - jeg tror snart jeg vet hva jeg ser etter!

2007-09-04T07:57:00.000+02:00

# 7: Ventura Beach

Mandag kveld går mot slutten, Labor Day er over, og i morgen starter uka på nytt. I dag plukket Amy meg opp kl 8.45 og vi kjørte og møtte de andre 10-15 stk som vi skulle reise til Ventura med. Spilte en del norsk musikk i bilen, og de elsket Mika, som for øvrig er finsk - men i det minste ikke amerikansk, eller hørt om før her borte. Været var som alle andre dager helt nydelig, og bølgene var temmelig store. En del av guttene surfer, og ellers drev vi med frisbee, volleyball og fotball. Jeg har ikke helt teknikken med body-surfing enda, men jobber med saken. "You must COMMIT yourself to the wave!". Etter noen timer der kjørte vi hjemover, men stoppet på Snapper´s Jack Taco House for lunsj. Her i huset går det nesten bare i meksikansk mat, men det går ikke an å bli lei av - så det skal dere få en del av når jeg kommer hjem! Lager foreløpig Quesedillas(?), og det blir nok mer.

Hadde det utrolig bra på stranda, og elsker å henge med folka her! Vi var rundt 5 jenter og 7 gutter. Etter en tur hjemom for en dusj og litt ro (og en episode Heroes for min del) hentet Amy meg igjen, og vi dro til Brandon og Brittany, et søskenpar like ved meg, sammen med en del fra beach-gjengen i dag. Vi spilte kort, dro og kjøpte is, og spilte mer kort. Var også invitert til ei anna jeg møtte i kirka i går, Lori, på film og is sammen med en vennegjeng av henne, men det ble ikke det i kveld. Tenk så ensom jeg var for 2 uker siden! Flere av de andre au pairene her i SC som har vært her snart 1 år, har kanskje en eller to amerikanske venner her. Hva skjer med meg? Stoooort bønnesvar!

I morgen skal jeg til Paseo Club for å trene etter å ha sendt guttene på skolen, og så drar jeg til colleget her for å se på klasser. Jeg har funnet ut at jeg nok tar noe sånt som dans eller kor. De har visst ballroom and social dance på onsdagskvelder, og det hadde virkelig vært gøy! Vet ikke hvordan det hadde funket med jobbingen, men...

Og vet dere hva?! For det første, Heroes er veldig bra!! For det andre; når dere en gang ser det; alt med Claire på skolen er filmet på COC, altså colleget her!! Det er så kult!

Et bilde fra BJ´s i går først; vi måtte dele oss opp fordi vi var så mange, men dette var mitt bord. Vi har meg, Sean, Emily, Bryce, random1, random2, Ellen, Nick og Amy. Ikke at dere bryr dere om navn, men...

2007-09-03T02:28:00.000+02:00

# 6: Grace Baptist

Nå har jeg seriøst skrevet et langt innlegg to ganger - fordi halve plutselig forsvant for meg når jeg skulle redigere det, og nå forsvant det søren meg igjen! Jeg vet ikke hvilket kraftuttrykk jeg skal velge nå, for det er virkelig ikke morsomt å se at alt en har skrevet, forsvinne - twice! DARNHECKSHOOT! Jeg hørte alle de tre uttrykkene i kirka i dag, så føler meg ganske safe. Og nekt at jeg gidder å skrive alt det igjen nå, no way. Klokken er snart 1 am og jeg skal opp tidlig, fordi jeg skal med en hel gjeng fra college-gjengen til Ventura beach i morgen! Helgene her er virkelig uvirkelig herlige! Jeg kom nettopp hjem fra BJ´s, en restaurant/bar i sentrum, der jeg dro med rundt 25 andre etter å ha vært på lovsangssamling i kirka i kveld. Jeg har møtt så mye mennesker, pratet så mye, ledd så mye og kost meg så mye, at nå må jeg sove for hodet mitt sprenges snart av inntrykk, og slitne smilemuskler...! Det er Labor Day i morgen, noe sånt som 1.mai i Norge, og alle har fri. Til og med jeg:)

Uans, det første avsnittet av mitt opprinnelige innlegg, som faktisk var gjennomarbeidet og organisert, forsvant jo ikke. Og jeg vil ikke slette det, men heller ikke skrive hele innlegget flere ganger, så jeg lar det stå. Ruinene må bevares. Så here we go.

I dag dro jeg heeeelt alene til kirka igjen. Forrige gang visste jeg hvert fall om noen som skulle være der! Men, ikke mer enn 2 min før jeg er innenfor døren har jeg en hel gjeng med folk rundt meg som hilser på meg, inviterer meg med på ting, og er virkelig utrolig hyggelige! Var et møte ganske liknende et freak-møte, ca 50 stk der, men er vanligvis litt flere. Eller, først er det "big church" i det store auditoriet på det enorme området med de mange bygningene som tjener alle slags hensikter, men der var jeg ikke i dag. Og der er det myye folk. Og sååå er det college-samling. Der kommer jeg inn i bildet. Skal begynne å gå i "big church" også, men jeg snakket så lenge med Kristina <3 på tlf i natt at jeg orket ikke... Etter college-møtet ble jeg anywayz invitert med på lunsj med en gjeng fra kirka, rundt min egen alder, så ble seff med på det! Koste meg veldigveldig!

Men nå, må sove. Denne bloggen driver meg ti vanvidd, og det er ikke tull. DARNHECHSHOOT en gang til, det fortjener du din retarded dust!

2007-09-02T00:45:00.000+02:00

#5: Tid hos Irma

Jeg tilbringer en del tid hos Irma for tiden. Barna hennes, Matthew og Madison, er de søteste, greiest ungene, og hun har en au pair, Patricia, som er veldig hyggelig! I går fikk hun en ny au pair, siden Patricia reiser neste søndag, så i dag har vi vært en hel gjeng ved bassenget der. De fleste community´ene i Santa Clarita har egne community pools, som alle rundt der har tilgang til. Det har ikke vi, for vi bor i et veldig rikt område der de fleste har egne pools. Ikke vi da... Så tiden tilbringes som regel inne, for termometeret disse dagene viser rundt 110-115 fahrenheit; ca mellom 40 og 45 celsius. Kveldene er som regel deilige da, men for tiden er egentlig de for varme også. Ære være air condition!

Matthew gjør seg klar til å reise til flyplassen for å hente Gina, den nye au pairen fra Ukraina.

Madison, 3 åring som ser ut som og oppfører seg som minst 5. Skikkelig søt!

Mye fine hus her. Mye fine områder. California er stort sett fint!

Nå skal jeg jobbe, fra 4 pm til 1 am. Ikke snaut på en lørdagskveld! Så får ikke dratt i kirka i kveld, men kan dra i morgen. Det er da collegefolka samles, så er sikkert bedre for meg det. Håper alle har det bra! Legg mer enn gjerne igjen kommentar!

2007-08-30T08:43:00.000+02:00

# 4: Free coffee@STARBUCKS.com

Ja, jeg og Starbucks viser oss å være nære venner. Jeg har den rundt 500 meter fra meg, og det er der jeg har vist meg å møte de fleste av mine til nå bekjente. I tillegg er Harry Potter and the Half-Blood Prince og jeg nært knyttet til hverandre, og vi bruker myye tid på Starbucks. Jeg har min egen godstol der som jeg sitter i og leser, prøver litt hver dag.

I går ble jeg ønsket varmt velkommen når jeg kom; "heeeeey, how aaaare you?? We´ve been waiting for you!!" Det her er to jeg har pratet en del med, ei på 25 og en på 21. Gratis kaffe hver gang. Vi har hvert fall planer en gang denne uken, de skal vise meg rundt i området og byen. Er ikke jeg som spør:) Møter virkelig mye hyggelige mennesker...

Grunnen til at jeg ikke har bilder av familien på bloggen er at familien ikke ønsker det. Så vet dere det. Facebook var for øvrig greit da, så der er det en del.

Å møte folk å henge og prate med gjør virkelig dagene mine! Er som en del vet ikke helt på bølgelengde med vertene mine, så venner gjør ting mye enklere...

2007-08-27T07:48:00.000+02:00

# 3: "God helg!"

1 - denne bloggen oppfører seg helt elendig!! Skriften er helt umulig å holde styr på, så prøv å overse ujevnhetene. Selv har jeg litt problemer, men har begynt å lære at noen ting må man bare leve med...

Så helgen er over, kort var den, og i morgen starter jobbingen igjen. Jobbet til fire på lørdag, så kosingen er kort og intens! I dag var jeg på au pair-møte, vi bowlet og pratet. Vi er bare seks au pairer i Santa Clarita; fem jenter og en gutt. Trivelige folk, lette å prate med! Vi bor ganske langt fra hverandre, så vet ikke hvor mye henging det blir med de, men hun ene fra Montenegro har hvert fall store planer om å vise meg rundt i downtown LA og rundt omkring. Gleder meg til det:) I tillegg har jeg jo gjengen fra i går som bor like nedi her, som virkelig var utrolig morsomme og hyggelige! Så om ikke de viser seg å ha vært fullstendig overfladiske i går, noe som er tvilsomt i og med at de faktisk hadde fortalt om meg til andre folk etter at jeg møtte Landon og Ryan på starbucks, så kan jeg få det masse gøy med de! Må virkelig, virkelig takke Gud for de. Veldig klart bønnesvar!

Etter møtet med au pairene ble jeg invitert hjem til Irma, hun som er lederen for au pair-gruppen vår. Hun er afro-amerikaner, og er det beste som har hendt meg i dette landet - kanskje bortsett fra kirka(om ikke alle i kirka bare var overfladiske fordi jeg var ny og fra Norge. Kan noen si at jeg ikke må være paranoid? Jeg blir det veldig fort her...). Og vi var en stor gjeng hos dem i dag! Mannen hennes har en sønn, Daniel på 17, som var der, og Irma og Scott har 2 barn på 3 og 5(utroooolig søte). De har en au pair også, og i tillegg kom Irmas venninne Donna, med barn og nieser og alt på slep, så vi var rundt 12 stykker. Vi laget mat og pratet og hadde det virkelig koselig, og så dro vi til nabolaget der sitt community pool og badet. Vi lekte marco polo, spilte volleball, spiste kake, og Donnas datter lærte meg noen dansetrinn ved bassengkanten. Jeg koste meg noe så veldig! Irma fortalte meg at jeg nettopp hadde fått kompliment; Scott hadde spurt henne "so could she stay with us??":D

Så jeg ville bare fortelle om det. For det betydde virkelig mye! Nå starter uka igjen, og da ser jeg sannsynligvis ikke så mye folk før til helgen igjen. Det kjennes ganske tungt. Men han Guden jeg er har lært meg å stole på, Han overrasker meg ofte for tiden. Tror det får være ukas bønn; flere overraskelser.

Irma, Scott og barna

Gangbang

2007-08-26T09:56:00.000+02:00

# 2 "California"

Jeg utsetter og utsetter bloggskriving, for det er så mye å skrive nå som det jo har gått så lang tid. Bloggen har stått i hodet mitt som et svært isfjell som jeg på en eller annen måte, etter en eller annen form for resonnement føler jeg må pløye gjennom. Det jeg gjorde i dag, var noe Marie har lært meg. Marie, som jeg savner og elsker! Hun lærte meg å kaste ting fra meg, legge det over på Gud. Det du gjør er å forme hendene dine som en åpen bok foran deg. Så tenker du på det som bekymrer eller stresser eller tynger deg; så vender du håndflatene dine nedover. Sånn kastet jeg bort alt om bloggen som har stresset meg, og tenkte at jeg få begynne med blanke ark. Skrive om akkurat det jeg vil skrive om akkurat nå, istedet for alt jeg føler at jeg burde skrive om alt som har skjedd, for det ville blitt mye... Kommer sikkert litt bilder av div etterhvert, men ikke akkurat nå, fordi jeg driver å lærer meg bildeopplastningsgreia på macen min, og den er ikke like handy som det jeg har brukt tidligere.

Men jeg kan si at ja, her er jeg! I California. Det lenge etterlengtede USA ligger nå for mine føtter(bokstavelig talt, for jeg får ikke kjøre bil..), og jeg har akkurat vært gjennom de to tøffeste ukene i mitt liv, i dette etterlengtede USA´et. Tilpassingsperioden har krevd mye, jeg har lært så mye, sett så mye, følt så mye, gjort så mye, og hatt problemer med å fordøye alt sammen. Familien er for all del bra, men annerledes enn det jeg er vant med hjemme. Det trygge nettverket av mennesker, der man ærlig kan dele tanker og følelser og behov, har opphørt for min del. Jeg er ALENE. Ikke godt, men lærerikt. Jeg tilpasser meg for øvrig, og blir kjent med familien og stedet. Det blir mer og mer hjem. Bussystemet vet jeg godt å dra nytte av; bussen herfra går de fleste steder; til sentrum, The Paseo Club(kind of a country club med treningsstudio, pool, happenings og det er ikke måte på), Six Flags og College of the Canyons. Convenient!

For noen kvelder siden møtte jeg to gutter på Starbucks like nedi her som jeg pratet med. Han ene hadde kors-smykke, så jeg spurte om de var kristne og hvilken kirke de gikk i. De går i en baptistkirke like ved her jeg bor, og sa jeg bare kunne ta turen i kveld kl halv seks. Så jeg gjorde det! Og maaaaan har jeg hatt en fin kveld! Han ene, Landon(noe sånt som 16 år og sammen med ei anna jente, så relax pax), var der, og vinket meg bort til seg med en gang. Så jeg satt med han og noen venner av han. Så møtte jeg moren til han andre, Ryan etterpå(også in a relationship), og hun sa de hadde snakket om meg når de kom fra Starbucks:D Så jeg pratet en del med henne, og hun er noe av det koseligste jeg har møtt! Etterpå ble jeg med på High School-gjengens møte, som var etter gudstjenesten, og der måtte jeg reise meg foran noe sånt som 100 ungdommer og fortelle om meg selv, og mange kom for å hilse på etterpå. Deretter ser´u, skulle mange av disse familiene ut og spise, så Landons familie ba meg med. Og vi hadde et bord med alle ungdommene, og vi hadde det så gøy! Landons storesøster heter Christina(åååååh sis), og er like gammel som meg, og hun har planer om å ta meg med overalt! Og de lærte mye norsk, som hallaballa og halla tjukken, og så kjørte de meg hjem. Wow. Venner! Takk kjære gode GUD for venner! I morgen skal vi på Starbucks, alle sammen:D

Nå skriver jeg alt for mye, jeg vet det. Lei for det... Skal prøve å begrense meg senere.. Har ingen bilder fra Calif på macen, men fant noen på nettet fra byen der jeg bor! Er veldig fint her, selv om det er ørken der det ikke vannes, ganske likt bildene egentlig. Berg- og dalbane bildet er fra Six Flags. Kan ses fra huset mitt, og er av verdens største parker for bare berg- og dalbaner. Hakke vært der enda, men min nye gjeng har visst planer om å ta meg med:D

2007-08-17T10:32:00.000+02:00

The New York ; Au Pair-skolen

Først vil jeg bare ha gjort det klart at jeg vet at international skrives international og internassional, på engelsk. Har hatt mareritt om den skrivefeilen siden jeg oppdaget den etter å ha publisert forrige innlegg. Velvel. Alt vel. Da er det trådløse nettverket på G! Jeg er allerede plassert i California, men må ta dette fra begynnelsen. Mye dere har gått glipp av! Først en liten oppsummering av de fire dagene i New York. Deretter planlegger jeg en god søvn, etter hvert kan vi kanskje begynne å drømme om en oppdatering vedrørende California. Forrige innlegg ble et rot, men inneholder biter av informasjon jeg heller lar stå enn å skrive om igjen, så jeg anbefaler en gjennomskumming av det først. (Lar skrivefeilen stå, nå når den først er henvist til.)

Magdalena, Fredric, Ylva og Erika. Svært bra folk!

Uken i New York var først og fremst minneverdig! I tillegg til meg og de søte brødrene från Sverige var det, la oss si ca 300 til studenter. Største kullet i historien of Cultural Care Au Pair Training School, St. Johns University. Nevnte jeg dette i forrige innlegg? Tilgi meg, men jeg gidder ikke sjekke! The international sing-along gikk svært pent for seg, ene og alene takket være svenskene, som tilbød seg å adoptere meg. Utrolig hyggelig gjort hæ? Jeg tror de sang en eller annen midtsommerssang, og tar jeg ikke helt feil var jeg bålet i midten eller no. Nei?

(dette er ikke oss, ville bare ha et bilde fra festlighetene. dette er 1 av 8 grupper fra Tyskland. Tyskland var maaaaaaaad mange!)

I løpet av tre virkedager var vi gjennom temmelig mye. Hadde ca 24 timer med skole (i tillegg til å spise, sove, være i New York City og jeg bare nevner det!), der vi var delt inn i klasser etter hvor vi skulle. Læreren vår het ms. Lorraine, ei skikkelig søt eldre dame, gift. Andre dagen kom hun iført harley davidson t-skjorte, og erklærte stolt ektemannens og hennes forkjærlighet for harley´er. Lite hakk i ripa der, men hun var fremdeles søt altså. Anywayz, vi lærte om det meste som har med barn å gjøre, mye selvsigende, men fremdeles nyttig. I arbeidet med childhood illness laget jeg denne herligheten om streptokokker. tror hvertfall strep throat er streptkokker. Fant alt stoffet i boka, så hva trenger vel jeg å kunne om temaet?

Erika og Catharina i klassen...

New York City. Ikke at vi ikke hadde bodd i NY hele tiden, men i USA bor du et sted selv om du bor 1 1/2 time unna det vi nordmenn virkelig ville kalt stedet. Bussturen inn og tilbake fikk meg til å savne min kjøre pappa, for bussjåføren kjørte hur ubehagelig som helst! Anyhow. En native guide entret bussen vår og viste oss rundt i byen, den utrolig gærne byen som stort sett besto av kaos og kaos og mennesker og reklame og store butikker, og jeg virkelig elsket byen selv om den gjorde meg gæren! Vi så Queens, Brooklyn, Staten Island, frihetsgudinnen fra The Staten Island Ferry, vandret omkring på Manhattan, var ved Times Square, Ground Zero(der twin towers sto for de som er like uvitende som jeg var til den dag), Rockefeller Center, Broadway, Empire State Building, The Trump World Tower, FN-bygningen, China town, 34th street - handlegaten og Wall Street og Madison Square Garden og.... min første starbucks ble faktisk drukket i 34th street ved siden av Madison Square Garden. Ikke dumt. Etter en lang og for all del spennende sightseeing var det 2 timer til disp for forfengeligheten. Den tok seg til rette på Forever 21, og så var det på tide å reise tilbake:p

Ylva, Erika, Magdalena og en delvis Fredric på Staten Island Ferry. Fra den så vi Statue of Liberty, Manhattan på avstand og Staten Island. Jeg håper jentene fra Romania husker at Mel og Lacey gikk på Bloomingdales når Mel besøkte Lacey i New York i "Bare en ferieforelskelse"??!

Jeg og Camila fra Brasil fløy sammen fra Chicago til Las Vegas på vei til familiene. Stud´en til venstre var en veldig trivelig kar, og viste seg etter hvert å være proff ishockeyspiller fra San Fransisco. Inte dumt! Jeg og Erika skal få gratisbilletter til kamp når jeg besøker henne i San Fr., noe jeg forhåpentligvis skal i september!:)

Dermed avsluttes New York-kapittelet for denne gang, og California tar over for et år. Det var der vi ble enige om å ta en pause.

Det her tar tid...

2007-08-08T00:26:00.000+02:00

Ut på tur!

Har bittelittebitte tid naa foer middag, saa her er et livstegn i alle fall! Jeg er framme, hadde en kjempetur hit! Moette de 9 andre svenske jeg skulle fly med i det jeg kom til Stockholm, og det var perfect match * 9! Hadde det veldig morsomt, og har noen aa henge med 24/7:) Vi spiser sammen, har klasser sammen, gaaar turer sammen, og henger sammen. Har ikke bildene paa denne pc'n, saa de kommer litt senere.

Naa har vi classes 24/7, og vi er maaaaaaaaaaaaaaaaaad troette, etter aa ha vaert oppe i 30 timer uten aa sove, og deretter sove 4 timer, for deretter aa ha klasser 10 timer fra 8 i dag tidlig... Ferdig for i dag naa da. Ska ha internassional sing-along etter middag naa, da alle maa synge en sang fra sitt land. Synd at jeg er den eneste fra Norge her - av 350 au pairer:O - og da maa synge alene!?!

Dessuten er det maaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaad varmt her. Ikke helt klar himmel, men soeren saa varmt, og fuktig. Mmmm foeler meg saa frisk og fin!

Trist aa si ha det til mam og pap og Kris i gaar... Koser meg veldig her, men blir helt rar av aa tenke paa at jeg skal "vaere paa reise" i et helt aar... Men naa venter hele svenskegjengen paa meg, vi ska spise middag. Bra mat her foreloepig! Gaar i mer svensk enn engelsk for tiden, fordi svensker ikke forstaar norsk(...!). Moro det da, blir jo litt engelsk og.

Kommer tilbake til alt! Glad i alle!

2007-07-23T20:49:00.000+02:00

Romania

Jeg er så treig på å oppdatere at det skulle ikke vært lov... Det skjer så mye i livet mitt at jeg kan ikke ofre den gjenværende tiden på pc-tull. Jeg har alltid ment at det hadde vært bedre å leve før teknologien tok over, og alt var som på Barna i Bakkebygrenda. Står fremdeles på det!

Ikke vits i å legge ut i det lange og brede om Romania - tror de fleste føler at de har vært med på turen selv når vi jo ikke akkurat underdriver med bilder på O' store Facebook.

Vil bare nevne at jeg var der jo jeg òg - og hadde det utrolig bra! Bussturen var egentlig bare kjempegøy, og var vi slitne fikk vi gjort noe gøy ut av det òg. Kan nevne at hadde vi spilt om penger og ikke poeng, den siste natta på bussturen nedover, så hadde jeg vunnet 1000 kr i Blackjack! For da hadde jeg selvfølgelig trukket meg når jeg var på 1000, og ikke tapt de igjen etterpå, for jeg gjorde jo seff det. Det gjorde meg og selvtilliten min litt godt.

Ukene var fylt med masse bra! Huset der vi sov og maten vi spiste var ikke til å klage på - til tross for kalde dusjer og mye fett. Det var verre første året! Dagene var bygd opp veldig beleilig, med tjeneste på morgen og kveld, og 5 timer fri midt på dagen. Det ble akkurat passe av alt. Jeg var på dansegruppe, og så fikk jeg synge litt - noe jeg syns var veldig stas! Jeg håper og tror at Gud vil gjøre mye ut av det lille vi kunne bidra med, det er jo ganske utfordrende. Det er en svær kraft vi har med å gjøre, og hodene våre begrenser den nok noe i forhold til hva den er "capable of". Vi må bare være åpne og ydmyke, så det ikke er vi, men han kompisen vår oppi der som får styre!

Utrolig bra team - utrolig bra sted - utrolig bra tur - utrolig bra bussjåfør - fint vær(...) - utrolig glad for at jeg er så ufattelig heldig som får være med i et sånt miljø! Tror ikke jeg kunne hatt en noe bedre ungdomstid - glad jeg ser dette nå så jeg rekker å nyte det før jeg reiser, og etterhvert vakser upp og blir for stor til å være ungdom lenger...

Her er noen bilder som kanskje best beskriver min opplevelse av turen:

Måtte bare ha med det siste der...:)

2007-06-22T15:14:00.000+02:00

Reiser bort!

For at man skal ha noe å minnes ved når jeg er i Romania, legger jeg ut noen random bilder. Jeg reiser for øvrig ikke fra cyberspace'n her - den vil besøkes flittig every day. Driver å skaffer meg vertsfamilie i USA for neste år, så best å holde seg tilgjengelig! Gleder meg veldig til turen til Romania; vi er rundt 25 stk fra freak som kjører fra frikirka tidlig i morgen, og vi ender i Romania på tirsdag. Innom Sverige, Polen, Ukraina, Romania, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Tyskland. Bereist frisk ungdom!:D Nå er ipoden oppdatert, kamera er ladet, såvel som mæsjæl. Spennende!

I de siste har jeg bl.a. brukt tid på dette og disse:

2007-06-15T09:25:00.000+02:00

Everybody's free to feel gooooood!

Da gjenstår det kun en smal sak av en eksamensfest(der jeg bl.a skal tale, danse OG være termokanne-ansvarlig), så er'e tut og kjør og sommer og sol! Og da er jeg virkelig helt fri, ingenting av pensum fra neste år man kan sette seg inn i(IKKE at jeg noen gang har gjort det, men man har alltid kunnet gjøre det, så da har jeg med mitt engle-hue sittet og tenkt at egentlig burde jeg det. Rart jeg har bra karakterer...?)... Deilig!

Får det til å høres ut som om det ikke er noe vemodig ved det i det hele tatt, men det er det faktisk. Klassen er det jo ikke noe bombe at kommer til å savnes veeeldig(heldigvis har vi egen gruppe på o'store facebook.com), men bare det å gå i gangene, ha gym i Stangehallen, danse i dansesalen, sitte i Borggården, kapre langbordet i kantina, prate med kantinedamene, fylle vann, gå på do i friminuttene...det blir trist å ikke gjøre det mer! Og så prate i høyttaleren da, vi som har blitt så gode venner!

Har hatt utrolig mye å gjøre siste året, og har gledet meg utrolig til det skulle ta slutt - og jeg er faktisk veldig glad det er slutt - men jeg har virkelig hatt det så gøy på videregående!

Forrige uke var jeg oppe til muntlig eksamen i religion; det var et helt utrolig slit, og jeg hadde aldri trodd det skulle gå så bra; men det gjorde det jo kan du si...:) Skulle nesten lagt fram framlegget mitt her altså, for jeg ser i ettertid at det faktisk har noe for seg:p Mandag og tirsdag denne uken hadde vi fire danseeksamener; en utrolig påkjenning, men det gikk også bra! 5'ern i boks, og det er første gang i mitt danseriske liv.

Hip-hop-ballerina!
Dagen før danseeksamen...

Jeg og Wenche meldte pass når de andre ville danse klassisk på eksamensfesten(jeg mener, jeg er jo termokanne-ansvarlig, hvor mye ansvar skal jeg ha??). Så vi stiller som moralske støtter, og fotografer.

Til danseeksamen hadde Gunhild kjøpt bamsemums og fox til oss som vi skulle spise fordi vi "er så sinnsjukt flinke!!", så da gjorde vi det!

Gunhild og Tine innimellom dansinga... Slitenpiten!

Vår nye venn hakemannen!

2007-06-04T22:27:00.000+02:00

17. mai på overtid!

Noe sent ute, men jeg så plutselig at jeg har en del bilder fra dagen, og de vil jeg jo ikke la omverdenen gå glipp av. Dagen gikk i ett med 16. mai, så vanskelig å vite hva jeg skal starte med... Vi kom hvert fall hjem fra Russefeber rundt 4 på morran. Det var på Fornebu, og vi reiste ca 60 russ fra Stange i leid buss. Det var trivelig det! På Fornebu var vi på konserter med Karpe Diem, Bob Sinclair og DJ Tiesto! Mhm, det var driiiitgøy!!

Når vi kom hjem kjørte vi laaangt om lenge til Hilde Gullhav, vår danselærer, for å vekke henne før kl ble 5. Det var en veldig moro affære, bortsett fra at Hilde selv ikke viste tegn til oppvåkning. Hun lå visst neddopet av hodepinetabletter i kjelleren, men ble visst veldig glad for blomstene vi la igjen på trappa(og 1881 var glad for de 100 kr min mobil brukte på å finne veien...)!

Deretter dro vi videre til klassisk-læreren vår, Vigdis, på 17. mai-frokost. Det var utrolig deilig mat og hyggelig lag!

Dette året ble det 17. mai-tog på Stange, fordi jeg var så heldig å skulle få tale på sykehjemmet der etter toget. Løp rundt i toget sammen med folk fra skolen, og talen gikk like fort og gæli for seg. Det var ganske gøy egentlig! Fikk gode tilbakemeldinger også, så det var ikke verst.

Videre følger noen bilder fra forberedelser til russetoget, fra russetoget, og fra kvelden. Vi fant oss en utrolig hyggelig liten brygge sammen med en del folk, og satt der i mange timer. Wenche sovnet og var ikke til å vekke, så det dro vi da nytte av. Lo godt og lenge...ü

Da tror jeg vi sier strek for russetiden herfra, selv om jeg har mange flere bilder fra alt mulig vi klarte å få pressa inn på de 3 ukene, og det var en del vi fikk gjort! Veldig god opplevelse, hele russetiden. Er jo ikke helt ferdig som president enda, men kan ganske trygt si jeg absolutt kunne gjort det igjen!

2007-05-25T19:21:00.000+02:00

BURSDAG

Minner meg selv og omverdenen på at i dag, 25. mai, er min dag! I det jeg kom inn på skolen i dag sto klassen min der og sang for meg, og Gunhild hadde laget krone til meg. Så koselig atte! Hannah og Wenche serverte is og muffins, og Tiffany og jeg måtte utsette bolle-daten vi så omhyggelig planla for dagen.

Ellers var HA så vennlige å sende meg 3 stk flax-lodd, fordi jeg og mitt åsyn fikk hovedplassen på bursdagssidene som "Dagens bursdagsbarn". Nå trekker for øvrig jeg og mitt åsyn oss tilbake fra mediene for en stund... Hamarsingene skal få fordøye det heller heldige bildet av meg fra 18. mai før det plutselig kommer flere liknende. You never know right!?

Mamma inviterte til selskap i Hanssen/Korsnes-residensen i ettermiddag, så her har'e vært liv. Mormor, morfar, tante Marit, Morten, onkel Stein, Christian og Anne May. I tillegg til meg var Jonas hedersgjest, for han fyller 5 år på mandag. Så i dag var vi prins og prinsesse. Var vel mest han som stjal showet, men nå skal jeg på freak og stjele show, så SYND FOR DEG!

Ellers lever jeg og har det godt. Jobber hardt for å sosialisere så mye som mulig før eksamen setter inn, og skolen etter hvert er ferdig. Til nå har jeg sett VELDIG fram til skoleslutt, men nå må den gjerne la vente litt på seg... Trist å ikke skulle tilbake til alle. Men je skar jo til the US and A og ser jo svært fram til det, så skal nok komme over det!

2007-05-12T17:36:00.000+02:00

RUSSETID...

En liten oppdatering mellom alt som skjer skal da vel kunne presses inn! Russetiden går utrolig fort, men det er jammen utrolig gøy!

9. mai var det duket for siste heldagsprøven før eksamen setter i gang 29. mai. Det var dansehistorie og danseteori; utrooolig kjipt å ha det midt i russetiden, men jeg lax'et det såpass at jeg begynte å lese to dager før(og det var MYE å lese); dagen etter at jeg kom hjem fra landstreffet på Lillehammer. Prøven gikk helt greit den altså, og Lillehammer var utrolig gøy, så da er vel alle fornøyde!

Det blir lite søvn for tiden... Fungerer som sjåfør de fleste kveldene, og folk bor jo ikke akkurat oppå hverandre, så det blir seint. Er helt greit å være sjåfør, jeg har det gøy uansett jeg, men begynner å bli temmelig lei av å kjøre. Ingerid har lovet å ha bilen hos seg til uka nå, så da får jeg slappet av litt endelig:)

På onsdag hadde vi grillparty hos pappa med klassen min og en del andre som ønsket det. Hadde den fine solnedgangen, og stemningen var på topp! Utrolig koselig... Senere på kvelden dro vi til skolen, der det ikke så rent sjelden er liv på kveldene - den ene russebussen vi har på Stange(22 fulle menn) står der og fyrer opp anlegget. Der var vi til rundt 03.30 og hang med diverse folk, men siden vi skulle ha 3 timer klassisk ballett dagen etter kl 08.30 var det kanskje greit å komme seg hjem etter hvert. Etter å ha kjørt alle i bilen hjem satte jeg, Kristina og Tiffany kursen for Ottestad. Det som for øvrig skjedde, var at batteriet på bilen gikk ut, så der satt vi da... Kl 04.10 i Ringgata... Vi dyttet bilen inn i en tverrgate, og gikk 2 km hjem til mamma, og sovnet vel rundt 04.45. Var i overraskende godt humør, så vil kalle det en minnerik opplevelse; balletten gikk fint den å!

Under èn uke igjen av russetiden nå, og den skal jammen nytes! En liten oppsummering over ting som har skjedd...:

Var på russebilgodkjenning med bilen, og etter mye om og men er den da godkjent! Pappa er ene og alene grunnen til at vår bil funker(og har gjenoppstått etter den uheldige opplevelsen onsdag natt), så han rettes herved en stooooooooor takk!!!

Meg og Tiffany, Kristinas klassevenninne fra Sveits. Hun er goooood!

Onkel Thor, mormor og morfar var innom en tur, og da vil mamma seff ha bilde av herligheten i finstasen:)

Gunhild og div andre på grillpartyet.

I går var det russerebus som 2 dans/drama hadde laget for oss. Det var utrolig morsomt, og vi måtte gjennom MYE! Her er det Wenche som får smake sennep, mens jeg ved en senere anledning måtte tygge ca 40 gram smør, som jeg overførte til Marits munn, der det allerede befant seg peanøtter. Hun blandet dette til en god porsjon peanøttsmør som hun så fint fordelte utover en brødskive som Ragnhild var så heldig å få spise. MMM...

Smisking med dommerne....

2007-05-01T19:58:00.000+02:00

VI ER RUSS!

Da er russetiden godt i gang, og foreløpig er det utrolig gøy!! Russeslippet var på fredag, og russebilen vår ankom skolen etter en kraftig runde rydding på Gillundstranda. I morgen er første skoledag som russ etter slippet, og det skal bli bra å få gitt russen en like kraftig runde med sterke ord etter nå 3 morgener der noen få har måtte rydde opp for meget uansvarlig russ... Uansett; på russeslippet sto vi klare med vanngevær og fløyter utenfor skolen og tok i mot 1. og 2. klassingene. Stor opplevelse!

Fredag like etter skolen reiste vi med 2 biler fra Stange og ned mot Kragerø og kristenrusstreffet. Været var helt utrolig strålende hele helgen; på søndag badet vi jentene i Kragerø sentrum; hoppet fra brua og svømte og riktig koste oss. Har festet ispinne i lua som levende bevis!
Helgen var ellers fylt med møter, konserter, lax, chill og kos, gjennomføring av diverse russekrav, nye russekort i lommene, færre russekort i lommene, vannkrig, lættis og mer kos. jah.... Var veldig bra!

Natt til i dag var det jo som vanlig utrolig mye liv i byen, og russen hadde leid Tjuvholmen. Hang mye overalt, både på stranda, på Tjuvholmen og i byen. Utrolig trivelig lag også! Det desidert beste med å være russepresident er at jeg så lett kommer i prat med folk, og det er jo fint å bli kjent med de jeg har gått på skole med i snart 3 år nå...! Dessuten er det jo russekrav å kysse meg, så sånn sett blir det jo også en del oppmerksomhet:p Er faktisk en del som har klart det, ikke helt med mitt samtykke, så de vandrer da rundt med bilde av meg i lua... Kniz...

Nå blir'e mye blablabla. Her kommer bilder fra Kragerø! Nå bærer det til Mari for å se på Frustrerte Fruer med jentene mine<3>

2007-04-26T19:39:00.000+02:00

Russ 2007, NÅ!

Herved erklærer jeg russetiden for straks startet! I dag har vi
1 ikke snakket om annet
2 hatt nyere historie-prøve, jæjæ.
3 hentet de siste sponsortingene til russebilen vår, som det seff kommer bilder av etter hvert
4 malt bilen ferdig
5 handlet inn nødvendig nødproviant som vi skal ha i russebilen(som potetgull og neglelakk og zånn)
6 spist grandiosa med bil-medlemmene, som vi kjøpte med bil-pengene våre, som vi har spart opp i et halvt år
7 brent cd'er til å ha i russebilen vår som vi skal spille ekstra høyt når vi rååååner rundt!
8 - og det er kjempegøy!(bortsett fra prøva, men det var siste vanlige prøva på videregående, så noe nyt-faktor var det nesten over det hele)

Nå skal jeg bare på dansing først, og så er det til Gillundstranda på russedåp! Hihihihi jeg er russ!

2007-04-25T12:47:00.000+02:00

DANSEFORESTILLING

Nu er særemne i dans over! Særemnet består i at på høsten finner klassen et tema for en forestilling som vi sammen skal sette opp på våren, der alle skal bidra med en koreografi hver. Vi valgte billedkunst, så alle måtte finne hvert sitt bilde, og deretter lage en dans utifra hva de assosierer med sitt bilde. Tricky! Bildet jeg valgte er å finne litt nedover her...

Vi har altså jobbet med dette siden i høst, og uka før påske var det forestilling. På min dans, som fikk tema sorg (av tilfeldige grunner), hadde jeg med meg Tine og Wenche, og så kom Hannah, Lene og Silje inn på slutten som "lyset i mørket", som bibelen jo snakker om. Ganske fornøyd med mitt eget tema egentlig; prøvde å utforde folk på å tenke litt på det paradokset, at spesielt mennesker i sorg skylder på Gud for deres lidelser, mens Bibelen snakker om "lyset som kom inn i mørket". Og lyset har jo alltid vært forbundet med noe godt! Vet ikke om det var så lett å skjønne heller...

Anywayz, for de som ikke var der kan dere få noe av feelingen ved å se på litt bilder derfra. Gøy å danse!!

2007-04-14T22:35:00.000+02:00

Jeg trodde ikke jeg hadde noe særlig til spennende liv vet du! Så jeg slo meg til ro med at noen blogg, det ville blitt i kjedeligste laget... Men nå ser'u, når Jenny er russepresident, det snart er russetid(om èn uke og to dager faktisk), snart slutter på skolen, snart skal ha sommerferie, og snart skal skaffe seg et liv utover det hun i lengre tid har levd(som i og for seg ikke egentlig har vært særlig kjedelig...), så kan det se ut til at en blogg ikke hadde tatt seg så dumt ut after all!

Jeg skal skrive om alt det überspennende senere assa, bare ikke akkurat nååååå... For her ender faktisk første post. For hun Jenny med det morsomme livet vet du, hun må lese til gymprøve. Skaffer seg et liv da, kan du si. Har jeg noengang gledet meg til sommerferien, så har jeg ikke det altså. For det er NÅ jeg gleder meg til sumaren!

Nei her endte faktisk første post...