Skal det være litt sommer med skyer på?

Hun lever livet av seg for å leve mest mulig før hun reiser - om ca 3 1/2 uke - og allikevel går hun til sengs hver kveld uten å blogge fordi hun ikke vet hva hun skal blogge om. Dagene, for øvrig, er knall!

Dagene siden skolen sluttet har vært avslappende, lange, overskyete og noe uproduktive og uorganiserte. Det går i vennekvelder, bøker, Starbucks, synging og trening. Sett bort i fra det overskyete, er vel det meste som det jo skal være i ferien. Jeg savner litt av produktiviteten og organisertheten som omslutter skolehverdagen, men jeg er absolutt medgjørlig.

På fredag graduaterte (indeed) Amy, og det var seremoni på skolen.

Finn Amy

Finn Mike

Dr. Pelkey, sjef for the International Student Program, gikk på universitet i Sverige, så vi har selvsagt vært uadskillelige i år.

Flere taler, opprop, bilder og timer senere, var vi klare for lunsj i Glendale, på The Cheesecake Factory.

I dag tidlig hentet jeg den hjemoverreisende Martine i LA da hun kom med toget fra San Diego. Jeg hadde litt tid til overs før hun skulle komme vandrende med de mange koffertene, så jeg sørget for å gjøre meg bedre bekjent blant de høye bygningene i downtown, siden jeg har hele 3 uker igjen her, mener jeg. Da de mange og tunge koffertene ankom, med lille Martine på lasset, kjørte vi mot flyplassen. Vi spiste pannekaker og var på Starbucks, og så var det avgårde med henne. Og her sitter jeg, i stua i huset i Santa Clarita, og gleder meg over å kjenne at jeg synes hun er heldig. Det skal bli spennende å sitte på flyet hjemover, og begynne å se framover, heller enn bakover, som disse siste dagene fylles så mye med.

Men annet enn å fylles med bakovertitting, er det mye boktitting om dagen. Etter mange timer på Starbucks med Sylvia og Kelsey i går, ble jeg ferdig med "Sister of my Heart", og satte i gang med "Siddharta", av Herman Hesse. Den minner meg litt om Alkymisten, i hvordan den handler om noen som søker å komme dypere og nærmere meningen med livet. Siddharta vet alt om hva som er "riktig", men han føler fremdeles ikke at han opplever hvorfor det er riktig, og hvordan det viser seg i hans liv. Så vi får ta del i hans søken, og sånt liker jeg.



I kveld starter finalerundene i So You Think You Can Dance, så da vet dere hvor dere finner meg!
(Nei, ikke i Hollywood, foran TV'n da vel.)