Sistering and singing

Denne uken var jeg kanskje litt for opptatt med livet til å huske å leve.

Jeg sitter på plenen blant skolebygningene på COC, fredag formiddag. Det er ikke skoledag, men Kelsey og Sylvia var på jobb på CoffeeKiosk, og jeg hadde en ledig formiddag. Med mac i hånd og sommerkjolen på dro jeg til skolen for å henge med jentene og slappe av.
Det er en herlig dag. Brisen gjør det ikke bare levelig, men riktig komfortabelt i sola. Morgenen startet kl 5, da Kristina og jeg satte kursen mot LAX, for å se lillesøsteren videre på reisen i den store, lille verden. Jeg er så fascinert av alt hun har å fortelle fra reisen sin rundt jorden, her en ettermiddag ble vi sittende på gulvet i bokhandelen i timesvis. Det er utrolig hvor forskjellige erfaringer vi har, men allikevel forstår vi mer og mer av hverandre.
Nå står kun New York og London igjen på reisen, før hun vender nesen hjem. Den mentale reisen det må være å lære av, minnes ved, bearbeide, glede seg ved, gråte over og savne alt hun har opplevd, har vel kun såvidt begynt.


Uken som har gått var temmelig travel. Med kor-konsert, to innleveringer, jobb, søster på besøk, klasser osv, kan det være lett å glemme å puste mens man er så opptatt av å nyte. Men med en søster som ikke tillater meg å stresse over å ha besøk, kan det ikke gå dårlig. Hun tok mye vare på seg selv, hang med mine venner, tok i bruk fortauene og gangstiene, bokhandelen, butikkene, caramelatto'ene, var med med i kor og på jobb, og lå i sola.

Gettin' ready for some singin'


Time of my life...

Jeg antar at en kombinasjon av å glede seg over dagliglivets gjøremål, sammen med tid til overs, er noe jeg tror på. I "tid til overs" kan man jo...

...stå opp noen timer før man mååå opp
...eller ta seg ekstra god tid på vei dit man skal
...kanskje man noen ganger trenger å minne seg på å lese en bok bare for leselystens skyld
...man kan lære mye av å sitte på en kafé og bare være
...kanskje den fjellturen ikke hadde vært så dumt...

Man trenger jo ikke bare sitte stille og stirre framfor seg for å "gjøre ingenting". Jeg mener vel, som Kristina satte ord på for meg, at man best kan lære når man ikke nødvendigvis leter...

Sylvia, Tina og Muhammad. Tre grunner til at jeg triver på dette stedet.

Onkel Arild og jeg har mailet litt fram og tilbake i det siste, og han setter også fine ord på tanker.

"Dagliglivets gjøremål hindrer meg i å gjennomføre dypsindigheter. Men overfladisk livsglede er heller ikke å forakte. Det mener jeg virkelig. For det er i de små gleder den sanne livsglede har sin kilde. De store gleder er så befengt med tvil og manglende sammenheng, at de falmer før de modner. Men verdien av en god klem, en kroneis, en niese som deler en ærlig tanke, en fugl som synger en fin tone; Ubetalelig."

Men nå skal jeg reise meg, børste gresset fra kjolen, gå en tur til jenterommet, og vende nesen hjem. Det er ikke ferie helt enda. Psychology og sociology-finals om litt over en uke. Singing-finals om én uke. Du store, det gikk fort.

Vent på meg!

Først, for øvrig, skal Amy, Josh og jeg benytte oss av de øremerkede restaurant-pengene Mike og Murf etterlot seg da de dro på ferie til Pennsylvania. Vi sikter høyt, Hollywood here we come!