Det kjennes som jeg er forelsket.
Og dét er jeg definitivt ikke, så det må være følelsen jeg sitter igjen med etter å ha hoppet i fallskjerm som har satt hodet mitt i spinn.
3. juli litt utenfor Santa Barbara, tandemhopp fra 13 000 ft med 1 minutt fritt fall. Med stillehavet i horisonten, vinden i håret, fire venner i lufta rundt meg og en knallmorsom instruktør på ryggen var det en opplevelse fullstendig ene og alene uten like.
Hvis dette er i nærheten av hvordan det kjennes å være forelsket, kan jeg nesten ikke vente. Det er uten tvil noe av det utroligste jeg har opplevd.
Flyturen nesten like morsom som veien ned
Justin, meg, Samantha, Tina og Sylvia
Dette er så kult at jeg holder pusten når jeg leser et. Må innrømme at selv om jeg er LIVredd for høyder, er jeg mer enn en smule misunnelig.Men GRATULERER -såfntastisk t du hr fått oppleve dette. :)
SvarSlett