Overgangen

Det går sakte, men sikkert, opp for meg hvor nære jeg er avreise. Jeg ser mennesker for siste gang, jeg gjør ting for siste gang, og jeg besøker steder for siste gang. Jeg har vært så klar; følt meg så forberedt. Men plutselig vet jeg ikke om jeg vil reise allikevel. Det virker for dumt. Kom til et nytt sted; møt nye mennesker, bli kjent med en ny livsstil, nye måter å forholde seg til ting og folk; og når du føler deg passe innkjørt, så drar du tilbake dit du kom fra.

Jeg ser den andre siden av broen, og det er minst like fint over der, som her. Jeg skal plukke med meg noen blomster herfra til og med, og ta dem med over. Veien over virker tøff, men jeg er sikker på at reisen vil være lærerik, og virke berikende på det som venter meg på den andre siden. Har man nådd broen, så har man nådd broen.