Litt pga. aktivitetene jeg fylte tiden med, og litt pga. en samtale mellom meg og min høyt aktede onkel Arild.
Jeg vil ikke ta bort verdi fra samtalen ved å dele den med min lille verden på blogspot.no, men...
en betydningsfull dag
+ en betydningsfull samtale/monolog/dialog (alt ettersom du ser det)
+ lang tid siden forrige innlegg
= tid for et betydningsfullt innlegg
..."Hei kjære onkel!
I dag er en sånn dag jeg lenge har lengtet etter. Jeg våknet, sent. Jeg hadde ingen planer, og laget heller ingen. I går plukket jeg 1 liter rips fra en busk i hagen til mamma. Jeg satte meg ned uten å være klar over hvor mange tanker jeg ikke hadde tenkt på lenge. Og når man plukker rips er det jo ikke stort annet man kan gjøre. Hvor nydelig det er å ikke ha noe å gjøre. Det er da man kan gjøre, tenke, synge og si alt man ikke kan gjøre når man har noe å gjøre. Jeg skjønte at det var lenge siden jeg hadde tenkt på Guds eksistens, og på min eksistens. I, på grunn av eller utenfor Hans eksistens, alt ettersom. Det er innmari berikende å tenke på sånt. Selv om det er frustrerende også, er det mer berikende enn å ikke tenke på det, og dermed sitte der ved ripsbusken fullstendig uten mål og mening annet enn å plukke 1 liter rips. Noe så kjedelig.
I dag, ja. I dag avsluttet jeg The Valkyries av Paulo Coelho, spilte piano, øvde på å knekke kodene på notearket til den nydeligste sangen jeg vet (som jeg skal sende deg hvis jeg får den som recording), snakket med tante Bente Kristin og familien (som var innom en tur), fikk tillatelse til å lese mailen fra deg til pappa som han hadde sitert så mange ganger i dag allerede, leste et nydelig avsnitt om meg selv, av deg hvis ord jeg akter så høyt, og sitter igjen etter en tilsynelatende uproduktiv dag med en følelse av å ha en litt større sjel (som Paulo Coelho ville beskrevet det).
Så jeg ville bare si takk for at du beriket dagen min med mange ord. Både de om meg, og de om livet og tankene dine. Pappa var redd noe skulle falle i feil jord, men jeg har ikke mange jorder, og det jeg har, har mye plass. Takk på vegne av mamma også. Du skal vite hun vil sette pris på å få tømt ripsbuskene, ved hjelp av en onkel som en dag stilte et spørsmål han ikke fant svaret på, og inspirerte niesen til ikke å ha noe å gjøre for en tid framover.
Det var det. Nå skal vi ha laksemiddag med Melissa og Sverre, Andreas' venn. Gutten selv sover og skal jobbe tidlig i morgen. Senere blir det forhåpentligvis tur til favorittkafeen der jeg jobber frivillig noen ganger i måneden. Espressomaskinen og melkesteameren fungerer på samme måte som ripsbusken. Alt jeg trenger!
Stor klem fra en takknemlig niese."
...
"Kjære niese
:-)"
