Norwegian Times: Julebesøk i Norge

For 20. gang på 20 år følger jeg tradisjonell julefeiring i Norge med familien, men allikevel er denne så spesiell i forhold til de andre 19.

De siste ukene i USA for dette semesteret var fylt med mye julestemning. Trodde ikke California skulle være så sterke på det, men de lengter også etter jul, de som vi. Julelysene rundt huset kom opp i Thanksgiving-helgen, mens treet og huset sto ferdig pyntet helgen etter. Advent så jeg ingenting til, og "Tenn Lys" var det kun jeg som sang...
Nabolagene i Santa Clarita har konkurranse hvert år om hvem som kan dekorere heftigst, og skal si det er mange deltakere. Èn søndag ettermiddag ble brukt til å kjøre rundt med hele familien, og Josh som er Amys nye kjæreste, for å se litt av storslagenheten. Med julemusikk i bilen, og alle dekorasjonene utenfor, er det ikke rart julestemningen klarte å krype seg inn, selv hos tradisjonelle meg. Jeg har jo ikke mye imot julestemning, så hvis noen har noe å tilby tar jeg som regel gladelig i mot.

Ellers gikk det i mye julefilmer med hele familien, og det hjalp mye å bare se filmer om snøen. Jeg vet ikke om det hadde hatt like stor virkning om jeg ikke hadde hatt den virkelige snøen å se fram til, men det er det unødvendig å spekulere i. 22. desember kjørte Amy, Josh og Jackie meg til LAX kl 4 om morgenen. Selv om tiden skulle være langt nok tilstrekkelig, var det fullt kaos på flyplassen, og altfor mange som ikke kom seg på flyene sine i tide. Heller ikke få som ikke kom seg til connection-flights'ene sine tidsnok. Jeg hadde en 5 timer lay-over i New York, og denne sparte meg for en juleaften på Newark. Flyet mitt var 3 1/2 time sent ute fra LAX, og ga meg akkurat nok tid til å finne flyet mitt før det skulle boardes. Utrolig takknemlig!

Det var god stemning på flyet hjem, fullt av forventningsfulle mennesker som skulle hemmat tell jul. Jeg satt i nærheten av en småbarnsfamilie med en liten jente, og en enda mindre gutt. Jenta lente seg mot lillebroren og visket spent; "Nå skal vi hjem til Norge lillebror - og da lillebror, da er det jul!"

Vel hjemme var det Andreas som møtte meg på Gardermoen. Temperaturen var like under 0 og himmelen var klar og blå. Været i LA i det siste har vært forholdsvis temmelig kaldt, én dag mente noen det var 3 grader ute. Det kjentes godt å ikke ha t-skjortevær hele året, og det ble fyrt på peisen og hettegensern ble tatt fram. Uansett var det ufattelig godt å komme til Norge og kjenne den friske luften friske opp hele kroppen fra første pust. Jeg tok x antall bilder på veien hjem, og derfra har det gått oppover. Spesielt når det er så kaldt som det plutselig ble nå, med ned mot -15, dekkes alt av snø og rim, og en får følelsen av å være i en fryser. Været fortsetter å være fint, og jeg fortsetter å gå turer og ta bilder. Ah, jeg ville vært så misunnelig!

Juleaften ble feiret i huset i Granliveien, som jeg ikke lenger vet hvem sitt er. Det står på mamma, og bebos av Melissa, Andreas og Linnea. Det kjentes godt å komme hjem, som ikke er hjem lenger, til huset som ikke lenger ser ut som huset. De nye beboerne(ikke eieren) har gjort en bra jobb, og har ordnet seg det veldig koselig. Linnea har vokst i 4 mnd uten mitt oppsyn, og det synes. Og høres. Hun snakker og snakker. Så mye som hun plukker opp er jeg sikker på at ved å intellektualisere mitt eget språkbruk ytterligere, er hun på universitetet innen 2015.

1. juledag var det juletorsk og flere julegaver hos pappa. Å komme dit kjentes akkurat så normalt som det kjentes da jeg var der for det som virket som 1 uke siden, men underlig nok også er 4 mnd siden. At jeg har gått et semester på skole i California i mellomtiden, har jeg vanskelig for å overbevise meg selv om. Karakterkortet kom however her en dag, og det sa kun A'er, og det høres jo ut som meg, så det kan stemme at jeg har vært der. Senere på kvelden hadde Fjellestad invitert Sandberg og Korsnes/Hanssen på juleselskap, så jeg og Kristina fikk med oss de siste gode historiene fra 2008 før Geir sovnet for 'nte gang, og foreldrene tok natten. Ungdommen dro videre til Andreas Bratvold(som jo også var i selskapet), og så på Mamma Mia!. Er så glad i vennene mine, og setter så stor pris på å samles med de igjen. Eirik, som er langt av gårde i Montana eller Oregon, alt etter når på året dere oppdager at jeg faktisk har blogget igjen, manglet og var savnet. Julen er veldig god, men bare nesten så god som den kunne ha vært :)

Mormor og morfar i Oslo 2. juledag fulgte som tradisjonen sa, og på kvelden var det tid for å møte igjen venner fra videregående og omegn, på byen. Wenche og jeg stormet Stalloftet (jeg er stor når jeg kommer inn der ass lol ass) og hadde en kjempekoselig kveld der vi møtte gamle kjente uten stans. Mange av folka på Stange møter jeg sånn ca 1 gang i året, og det er jo komisk at det faller på samme kvelden hvert eneste år da. Jeg skal ikke klage, det er utrolig koselig!

Dagene nå tilbringes litt rundt omkring. Nyttårsfestivalen på Grimerud er i gang, og der blir det noen besøk. Vil man møte vennene er det fort dit man må. Og jeg vil jo treffe vennene, så da blir det fort dit jeg drar. Ellers tilbrakte jeg natten hos Sandberg i går, og hadde en koselig frokost med Ruth-Elaine før jentene sto opp. Vi kom bare halveis i praten på de rundt 2 timene vi hadde, så flere Sandberg-turer er det klart det blir. Marie reiser til Sør-Afrika i overimorgen, og jeg gleder meg jo ikke til det - så prøver å bruke litt tid for tiden på å få henne til å ombestemme seg. Hun er på gli.

I morgen er det nyttårsaften, og kvelden skal tilbringes hos Sandberg. Flere gode historier fra 2008 har vi fått beskjed om å fiske fram, så det ser lovende ut. I kveld skal jeg på Grimerud igjen, og før det slapper jeg av hjemme i huset med eier men uten den samme beboeren, som eieren besøker for tiden, men ikke bor i. Beboerne har reist til Dovre for nyttårshelgen, så nå er det kun gjester i huset. Kanskje jeg bare skal sette fyr på det? Kaldt er det óg. Beboerne skjønte ikke at å skru av all varme whatsoever ikke tjener noen til gode. De kommer til å bruke dager på å få det varmt igjen stakkars. Og de som trivdes så godt i California...

Jeg så nettopp ferdig Kamilla og Tyven som gikk på tv, for første gang på et stort antall år. Når Sebastian ble hentet på slutten, da han og Kamilla leker med dragen han har laget, begynte jeg plutselig å grine. Jeg trodde ikke jeg gråt av filmer, men jeg klarte bare ikke la være. God film, sånt liker jeg!

Bilder følger i sin egen rekkefølge!