"Latter, so-ol og saaang!"

Warning: Jeg blogger og ser på American Idol på samme tid. All form for fokus og relevans står derfor i fare for å være fraværende.


1:
Jeg har klippet håret. Jeg har klippet håret kort.
I utgangspunktet ville jeg ha det til skuldrene, som sist. Da skuldrene var nådd, innså jeg at erfaringen viser betraktelige tidsrom mellom hvert frisørbesøk. Så for å gjøre opp for det, foreslo jeg "another inch", så det slapp å bli så langt før neste gang jeg kommer meg dit.

Jeg kan gå for en sau, men også for en nyfrisert Jenny. Jeg tror ikke det er så ille, men det er sannelig nytt.



2:
Hannah og Ingerid har gitt meg 2 utrolig gode uker. På ukedagene tar de for seg LA fullstendig på egenhånd, mens jeg kommer med i helgene. De har reist lenge nå, og blitt gode på det. De organiserer seg selv, og finner fram. Søndag var vi med Nigel, deres irske vert, til huset til en producer som var på ferie, så house-watcheren inviterte til barbeque. Med idyllisk utsikt fra balkongen over en liten innsjø omringet av palmer, med solen på vei nei i horisonten, satt vi i mange timer og lærte om alt fra musikk- og filmindustri til irske tradisjoner, og irskens ikke lenger fullt så hemmelige glede over å ha to nydelige jenter i huset. Kjente at livet byr på mye idyll, og humor.

Før solen forsvant fullstendig tok jentene og jeg turen gjennom Hollywood, til Sunset Boulevard og Beverly Hills.

Kan'te rese fra LA uten bilde ta Beverly Hills-skiltet da...

Dagen derpå var siste dagen jeg fikk med jentene for denne gang. Den ble tilbragt på ypperlig vis!
Nigel jobber i Dreamworks som technical director, og inviterte oss til filmkveld på Dreamworks Animations Studios. Hver mandag arrangeres det filmkveld for ansatte, og denne gangen var det Universals "Fast and the Furious" som ble vist(/latterliggjort) av filmfreakene. Selv ser jeg bare på filmen, og så er den ferdig. Filmskaperne analyserer produktet, og veien dit, og da var tydeligvis ikke denne et mesterverk. Eller kanskje den bare var et morsomt mesterverk?
Uvisst. Jeg så jo bare på filmen stakkars... Etterpå fikk vi en liten omvisning på området, som visselig virker som en drøm å arbeide på. Alt tilrettelagt for å stimulere kreativitet og trivsel!

Fikk til og med en liten prøvesmak på Shrek 4 og en ny film de lager fra Norge om drager!

Shallow little girl... I feel so special!

3:
Denne tirsdagskvelden har gått med til korfestival med junior highs, high schools og colleges fra området, arrangert i Grace Baptist Church - kirka "mi". Om kortimene våre er episke, kan dere se for dere kvelden.

"Norwegian enjoys the California sun"

Denne uken har jeg fått mye oppmerksomhet fordi jeg er "the Norwegian who enjoys the California sun". Ei jente i koret skriver for skoleavisa som kommer ut én gang i uka, og skrev for noen uker siden en artikkel om meg. På tirsdag ble den nye utgaven av The Canyon Call utgitt, med en smilende Jenny øverst i høyre hjørne. Snu avisen, BAM, et enda større bilde av en smilende Jenny.

Artikkelen gir følgende inntrykk av meg:

• I LOVE LA!
• I think every Norwegian sees me as the coolest person in the world, because I'm in LA.
• I think of LA as the center of the world.
  
• I think Norwegian guys are cowards, but I still think the Californian guys need to take it easy.

Åh, for en (av stadig mangel på norske ord) humbling uke dette har vært.
Noen nevner at de ikke synes det virket helt som meg. Noen bare spør meg hva jeg syns om det. Noen la ikke engang merke til "super excited foreigner" stempelet jeg mener jeg fikk. Noen syntes bare jeg var søt.

Til de fleste bare smiler jeg, og ler når de nevner artikkelen, men til folk jeg faktisk bryr meg om hva synes, tar jeg meg tid til en liten samtale over artikkelen. Sosiologilæreren min ropte opp "Jenny - our Star", i timen på torsdag, og brukte samtidig anledningen til å oppfordre alle som ikke allerede hadde lest artikkelen, til å gjøre det.

Oh joy.

Uken for øvrig har vært forholdsvis rolig og fin.
Mindre jobbing enn vanlig - mer tid til lekser, kontakt hjem, solnedganger, bøker, turer i nabolaget, familien osv.

I skrivende stund kommer jeg fra skolen der dette semesterets COC Dance Company hadde sin vårforestilling. Jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive det best.

Det var episk.
Minst.

Det var fantastisk musikk, det var utrolig talent, og det var omringet av en så stemningsfull atmosfære. Hvis vi var like bra forrige semester gikk jeg glipp av noe, og jeg oppdager med glede at mange mener vi var det.

Jeg var allerede i et spesielt mood i dag, etter å ha brukt flere timer på Starbucks, begravet i boka "How Starbucks Saved My Life" av Michael Gates Gill. Jeg leser den som en del av en oppgave i sosiologi, men nyter den som jeg nyter Paulo Coelhos bøker. Stemningen jeg settes i av gode bøker, er vanskelig å forklare, men i et tappert forsøk får det meg til å skjønne at det er så mye jeg kan lære. Og jeg ønsker å lære om alt! Og disse dagligdagse forfatterne har lært så mye gjennom dagligdagse opplevelser, gjennom å ha et åpent hjerte og åpent sinn. Gud skapte oss jo ikke med evnen til å søke dypt og vidt, uten å ha overraskelser for oss i det dype og det vide... Overraskelser om oss selv? Og Han? Om mennesker og relasjoner mellom mennesker. Hva, hvorfor og hvordan? Og det er ikke fiksjon, det er dagligdagse tanker tatt ut fra dagligdagse hoder. Og jeg har også et hode! Gjennom innblikk i andres hoder, helst med en kopp kaffe eller te i hånd, Sigur Ros i øret eller solnedgang i horisonten, blir jeg så motivert til å utforske høyder, dybder og bredder med mitt eget hode. Kan de, kan jeg!

Helgekos

HEI IGJEN!

En deilig helg er over, og en ny uke er i oppstartsfasen.

Torsdag hentet Sylvia og jeg Hannah og Ingerid på LAX da de kom fra Fiji. Her er de med Amy, klare for å sove etter en 43 timer lang 17. april. De bor i Glendale, og vi koser oss sammen når det er tid.

Fredag var vi på kamp på Dodger Stadium. 45 000 tilskuere, seier til Dodgers og fantastisk stemning var det ikke vanskelig å storkose seg for fellesskaplige Jenny.

"Seriously, I'm in the line for the bathroom!"



Lørdag var det strandvær, så jentene og jeg dro til Santa Monica. På kvelden var det på tide å sjekke ut nattlivet i Hollywood. Ble ikke så lenge på utestedene. Mye tvilsom dansing vi helst ikke vil vedkjenne oss, for å si det fint, men hadde det kos med å vandre rundt på Walk of Fame og hilse på stjernene!

Hannah med Santa Monica Pier i bakgrunnen


Hvitost/brunost

Søndag var en ny dag på stranden, denne gangen med Alvaro på slepet. Venice Beach fikk besøk i dag, av masse folk og god stemning. Vannet er på langt nær noe vi velger å bruke kvalitetstid med, Mjøsa på sommern er boblebad i forhold til Stillehavet.

Sommern på Hamar er dessuten ikke mulig å sammenligne med noe på jord...

Welcome to Dodgertown!

Utstyret er kjøpt.
Billettene er på plass.
Kameraet er på lading.


Stemningen er til å ta og føle på, for i kveld skal vi på kamp mellom LA Dodgers og Colorado Rockies!

Kirka arrangerer Father-Daughter-Dodger-night på Dodger Stadium. Mike har ikke bare åpnet favnen for Amy og Minnie, men også for meg :)

På Walmart fant vi alt vi trengte. Jeg er klar med LA-caps, Amy og Jackie med matchende Dodger-baseball shirts. Look out!




Andre gode nyheter fra The Golden State er at Hannah og Ingerid ankom LA i går. Da man først hadde fått øye på dem under de gigantiske reisesekkene, var de temmelig iøynefallende. Nærmere.... mørkhudete kommer du ikke! Introduksjonen til alle vennene mine her lød som følger; "Hey, you have to meet my Norwegian friends! This is Ingerid and this is Hannah. They just came from Fiji, CAN YOU TELL?"

I morgen tenker vi oss til stranda på Santa Monica, før vi håper å komme oss til Hollywood på kvelden for å sjekke ut noen spennende utesteder. Jeg skal sjekke ut nettsteder i kveld som kan fortelle hvor kjendisfestene holder til. Hannah var spesielt interessert i å sjekke ut Zac Efron, så vi får se hvor langt vi kommer med det.




Til sist, men ikke minst. Melissa har bursdag i dag, 23 år! Hvis ikke bloggen hennes allerede er sjekket ut, så gjør det NÅ. Jeg snakket med henne, Andreas og mamma i dag tidlig. For første gang på rundt 3 måneder, så det var godt på tide. Herlig å snakke med dem igjen, og jeg gleder meg mer og mer til å komme hjem :)

Kveldshilsen

Jeg sa bloggingen kom til å ta seg opp...

I dag var det tilbake på skolen etter Spring Break, og dagen gikk som mandager ofte gjør. Psykologi, og kor. I korene begynner vi virkelig å kunne musikken vår nå, og du store så mye fine sanger vi synger. Det er rent episk å være i timen. Hver gang jeg forlater klassen kjenner jeg meg berørt helt inn til hjerteroten!

Hver mandag og onsdag innimellom de to korene vi lunsj sammen med andre choir-freaks. Vi sitter ofte utenfor kafeteriaen på skolen der de har Subway, italiensk, mexikansk og asiatisk mat. Amy og jeg ser stor glede i å beholde lommeboka i samme tykkelse, så vi har med mye spennende lunsj hjemmefra i stedet. Dessuten er Amy "vegan", så hun er noe innmari vanskelig å fóre!

Da siste kor-økt var over, var jeg klar for å reise hjem for å lese sosiologi, mens Amy måtte på jobb. Hun hadde ikke samme episke opplevelse som meg i dag, og var litt nedfor og sliten. Hun gikk så langt ned til å begynne å anta at de sikkert kom til å sparke henne fra jobben også... Døren til rommet gikk igjen og dro oss opp fra veien til avgrunnen, og det var Josh som kom inn i rommet på overraskelsesbesøk. Josh er Amys kjæreste siden begynnelsen av desember, og en veldig god venn! Amys ansikt gikk fra beyond nedfor til utrolig lettelse, og glede, på få sekunder, og ikke lenge etter var de i hverandres armer. Da jeg fortalte han om hvor stor forvandligen var da han kom inn i rommet, sa han: "Well, I figured she might be a little down today, so I just wanted to come and say hi.." Josh har ikke engang klasser på mandager, og han kom kun for å se henne og følge henne til bilen.

Gutten gjør alt riktig!

I kveld tok Mike familien med til alles favoritt-spisested; Stonefire Grill, på middag. En veldig koselig overraskelse på en mandag ettermiddag. Det er mye latter når alle er samlet... Vi brainstormet også hva vi vil bruke tilbakebetalingen av skatten på, og vi sto tilslutt mellom helgebesøk til Disneyland på hotell, eller hotelltur til Yosemite nasjonalpark. Valget falt på Yosemite, og her ser dere litt av hvorfor:

Og disse menneskene, skal jeg si dere, er langt fra noen hvemsomhelster.

I morgen åpner jeg på jobben, så da starter jeg 6:30. Trakte kaffe, skjære opp bagels, gjøre klar bakverk og smile trøtt til morgenfuglene som trenger kaffe før en ny skoledag - enten det skulle være staff eller students. Det er en god jobb...

God natt alle, ses snart!

Påskedag

Det er Easter Day, og siste dag av Spring Break. I går hadde vi koselig familiemiddag, med sola på vei ned horisonten gjennom kjøkkenvinduet.


I dag tidlig sto vi opp kl. 3:30 for å kjøre guttene til flyplassen. Ikke at flyet dems dro så tidlig, men kl. 6:30 var det duket for Sunrise service i kirkas utendørs amfiteater, og den går vi helst ikke glipp av... Feiring av oppstandelsen under de sekund-gamle solstrålene var stort, med lovsang og tale, kaffe, hettegensere og tepper. He is risen indeed!


Senere var det duket for påskegudstjeneste, med finstasen på i en stappfull sal som rommer 2300. Ellers laget Amy og Murf deilig påskemiddag til oss, og i kveld er det filmtid. Vi skal se Slumdog Millionaire, endelig!



I morgen starter skolen igjen, og det tror jeg kommer til å bli bare fint. Det ville jeg ikke sagt i går, men i dag ble jeg ferdig med psykologioppgaven, så jeg er klar. Jeg har snakket med sjefen på CoffeeKiosk, og han skal gi meg vakter litt bedre fordelt utover uken, så jeg slipper de fulle ukene jeg hadde før påske. Dro hjemmefra på mandag morgen kl 6:30, og følte ikke at jeg kom hjem før torsdag kveld kl 10:30, og endelig kunne begynne å se på lekser. Nå får jeg mer fritid i uka, og heller et skift i helga i stedet for hver ettermiddag ellers. Jeg liker for all del å jobbe, jeg har jo verdens beste jobb der på CoffeeKiosk, men jeg trenger jo litt tid til solnedganger og familiemiddager og stille stunder...

Nytt kamera - nye muligheter!

I og med at kameraet mitt, av grunner allerede nevnt i Eirik sin blogg, er ødelagt, og jeg plutselig fant meg i besittelse av det riktige beløpet et nytt kamera krever, dro jeg i dag til Best Buy med Amy, Ruben og Øyvind for å kjøpe et nytt.


Ruben og Øyvind har gjestet her siden torsdag, da jeg og Minnie plukket de opp på Union Station da de kom tilbake fra Mexico etter å ha besøkt Martine noen dager. Før det var de to, Eirik og meg selv på tur gjennom store deler av vestkysten, og det kan dere lese mer om på både Eirik og Ruben sine blogger.


Så jeg har fått nytt kamera! En/et vakker/-t Canon Powershot SD 790 IS. Og, jeg er hekta på Melissas blogg. Disse siste dagene av Spring Break skulle handle om lekser, men hver gang jeg åpner Firefoz klarer jeg ikke unngå å klikke på snarveien til Lemissa som alltid byr på nye oppdateringer. Og det er det jeg anser som en så godt som åpen dør til en ny og bedre bloggehverdag for meg selv også. På mitt språk betyr det i hvert fall det. For det er så mye mer dere kunne visst om som dere ikke vet om fordi jeg ikke forteller eller viser noe av det.

Så vi får se om lykken snur!

Men da sier vi det sånn for akkurat nå:)